- Project Runeberg -  Barn och Ungdom. Nordisk Social-Pedagogisk Tidskrift / Årgång 1922-1923 /
51

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1923 - Grenness, Otto: Litt om tilbakestående skolebarn

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

51

de fire regningsarter. Det er en velkjent sak fra den eksperimentale
pedagogikk, og dette forhold gjør sig især gjeldendç hos de
tilbakeståen-de, som er mer ømfintlige for de vanskeligheter som ligger til grunn for
feilreaksjonene. Dernæst er det ofte stor forskie’.l å merke mellem
tallog målsbegreper; de siste er ofte mest mangelfullt utviklet, et forhold
som muligens står i forbindelse med tilsvarende bevegelsesanomalier.
En riktig psykologisk vurdering av disses betydning for spörsmålet om
tilbakestäende elevers behandling har stor rekkevidde. —

I mange tilfelle opveies i barneskolen, som i det praktiske liv, uhell
og uformuenhet i regning av anlegg og gode prestasjoner på andre
områder, for eks. i morsmål og ferdighetsfag, undertiden også mere
spe-sielt i historie, geografi og naturkunnskap. Det er sannsynlig at en
sådan kompensasjon innen anleggs- og fagkretsen gjør sig gjeldende både
blandt flinke, middels og tungnemme barn. Proporsjonalt eller ikke er
et individuelt spørsmål; her er så månge muJigheter under opveksten
for kumulerende innflyteiser i den ene eller ånnen retning, men det er
å vente at de mere kompliserte fag, de som stiller større krav til
koordi-nasjon av høiere funksjoner, taper mest nedover i skalaen av
tilbakestäende.

Skulde jeg for anledningen forsøke en fordeling av de mest kjente
soner av tilbakestående skolebarn innen hovedklassene, måtte det
kan-skje bli omtrent således:

Jeg tenker mig elevmassen ordnet i koncentriske kretser. I centrum
har vi en fjerdedel flinke, utenom vel 50 procent middelhavsfarere og
utenom dem igjen vår famøse fjerdedel sinker. Av disse er atter en krets:

1) Dovne — av en eller ånnen årsak. kort- eller langvarig, ofte til—
bakevendende, periodisk. Hvad er dovenskap? Ennøitral ting. Både ond
og god. Den svakes og den særdregedesselvforsvar. ..mimikry" mot
skolens overgrep på kropp og sjel. Men ofte nok den ekte. uforfalskede
lathet, som har et stort nedslagsdistrikt i den menneskelige natur, især i
trange omgivelser. På overgangen til neste krets står de trege, dorsKe og
de arbeidssky.

2) Socialt forsømte, 3) Innflyttere, som vanskelig kan tilpasse sig i
de nye livsvilkår (matstell, nattero, sprog, omgang), og derunder lider
skår i sin nervehelse for kortere eller lengere tid.

4) Sykelige, svake, undernormale, psykopatiske konstitusjoner —
barn med sansefeil, sjelelige og legemlige utviklingsmangler.

5) Endelig en ubestemt sone, som jeg vil kalle de problematiske
naturers, de store overraskelsers.

Gruppe 2 og 3 har kanskje for tiden en større utbredelse enn før

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri May 10 20:19:35 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/barnungdom/1922-23/0231.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free