Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BORTSETTELSE AV BARN
43
reuslighet, at der ikke er utoi, som veggedyr og lus, og at familien
besidder evne til å stelle og opdra barnet på en forstandig os
kjærlig måte.
I Oslo anser man tilsynet og kontrollen med de utsatte barn
for fullt effektiv og tilfredsstillende. På landsbygden faller jo
tilsynet og kontrollen vanskeligere på grunn av de lange avstander
og ofte besværlige reiser.
For Oslos vedkommende er tilsynet og kontrollen på landet av
de der fra byen utsatte barn ordnet nogenlunde som følgende:
Fattigvesenet har et eget kontor, med en forstander som leder,
som besørger bortsetteisen, velger pleiehjem og fører kontrollen og
tilsynet. Dette siste utföres av en kvinnelig inspektør, som er stadig
på reiser og tilser barn, som er bortsatt rundt om i bygdene. Ved
siden derav reiser også forstanderen i ikke så liten utstrekniug.
Gjennemgående tilsees de av fattigvesenet utsatte barn 3 ganger
om året.
Oslo helseråd tilser de barn som er til opfostring innen byen.
Det fører et effektivt tilsyn ved fast ausatte kvinuer. For endel år
siden forsøkte også helserådet å beskikke i henhold til
pleiebarns-lovens bestemmelse endel menu og k vinner, mest det siste, som
skulde fore tilsyn meel et eller flere barn innen det distrikt i byen,
hvor de bodde. Dette forsøk fait dog mindre heldig ut og blev
derfor opgitt. Helserådet forer således nu sitt tilsyn utelukkende
med faste folk.
Det efter den oftere nevnte pleiebarnslov av 29de april 1905
anordnede stedlige tilsyn utenfor Oslo er lite effektivt. Den kontroll
og det tilsyn som utøves direkte av byens myndigheter på dette
område synes å være den beste og den som der ute på landsbygden
også står størst respekt av.
I Oslo vil i almindelighet ingen ta imot pleiebarn uten at de på
forhånd har fått tillåtelse til det av helserådet i medhold av
bestemmelsen i § 2 i den oftere nevnte pleiebarnslov. Det er riktignok
ikke påbudt å erhverve slik forhåndsgodkjennelse, men i praksis
er det visstnok blitt temmelig almindelig. Ja, Helserådets
pleie-barnskontor er således ennog private, som har barn som ønskes
bortsatt i pleie, behjelpelig med å finne fosterforeldre. Det er da
givet, at kontoret ikke anviser fosterhjem det ikke kan godkjenne.
Helserådet har drøftet — og det ganske inugående — om å gå til
å kreve forhåndsgodkjennelse av fosterforeldre og fosterhjem, men
hittil har helserådet ikke funnet iunførelsen av sådan påkrevet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
