Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56 SVERRE VIGA K DER
frivillig lesning. Når et stoff er behandlet på geografisk eller
historisk område f. eks., så blir den unge opgitt litteratur i
skolebiblioteket eller offentlig bibliotek som behandler samme stoff, og
opfordret til å søke mere der. Fortelleren herav var forundret over med
hvilken iver barn i ti-årsalderen sökte de nevnte bøker og; kunde
gjøre rede for det de leste. De unge ser således selv hvad lese-evnen
er nyttig til. Her kan forsørgeren, men særlig læreren yde de unge
den hjelp de ber om uten å vite det. De unges utenomlesning er en
bestemmende faktor i månge henseender. Den förer de unge litt
efter litt utover det barnlige litteraturmål i de store ånders
skatt-kamre, inn til rikdomskildene av poesi og skildringer og kunnskap.
I barnets lesning ligger barnets fremtid. Skolebøkene bør ikke bli
barnets siste lesning. Man kjeuner deu sterke efterlignelseslyst i
barue- og ungdoinsalderen. ■.Han vilde ligne de gamle helter,»
staldet i et gammelt barnevers.
Det heter iblandt i livsskildringer: Det tendte en glød i lians
sjel,» — «det blev den gnist som siden skjøt ut i flamme» — «der
lagdes den förste spire». Om Bjørnson vet nian at sagalesningen
under lians skolegang grep ham mektig, det forte ham videre, og vi
vet alle at denne guttelesning siden øvet sin inn virk ning på hain i
nasjonal henseende. Om Livingstone fortelles det, at det var
lesning av misjonsvirksomhet, som «teiulte gløden» i hain og
restil-terte i hans mandomsvirke. Roald Amundsen forteller hvorledes
Franklin og ånnen lesning av den art fanget hans guttefantasi.
Disse eksempler kan visselig forfleres i stort og i smått.
På den ånnen side vil skitne fantasibøker, krasse skildringer av
mord og tyveri, og andre mindreværdige fantasibøker (romaner)
lede barn og ungdom inn i uklar og usund drømmeverden eller inn
på det kriminelle, ut på vidder, hvorfra veien er tung å gå tilbake
og kanskje dugger av sorg.
Det er en kjennsgjerning at man på opdragelsesanstalter vel
vokter sig for å la en slik litteratur l’alle i de unges hånd. Så mangt
et barn er nettop ved slik lesning ført derinn.
De forskjellige aldre har hver sin litteratur. Man kunde kanskje
gruppere dem slik: 6—10, 11—13, 14—15 (16). Til dels går de jo over i
hinannen. En grei grense er vanskelig å sette.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
