Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 13 —
1915 4 400 og i 1923 4 200. Det er her å merke, at de uekte fødsler
viser adskillig større nedgang enn ektefødsler (de har nemlig også gått
ned). Det ser man av følgende procenttall: i 1900 utgjorde de uekte
fødsler 7,54 pct. av samtlige fødsler, i 1915 7,40 pct. og i 1923 6,75 pct.
Undersöker man hvorledes de uekte fødsler fordeler sig på byer
og bygder, finner man at der er nedgang begge steds. Men nedgangen
har vært forholdsvis størst i byene. Byenes procentvise andel av de
uekte fødsler har især tatt av siden 1916: da var byenes procent 44,
i 1923 var den bare 35,6.
Der kan vel ikke være tvil om, at fødselsnedgangen (både i og
utenfor ekteskap) for en stor del skyldes den omstendighet, at folk
bruker antikonsepsjonelle midler — kanskje også fosterfordrivelse —
mere enn før. Men om dette skjer hyppigere utenfor ekteskap enn i
ekteskap og om i så fall arveretten har noen skyld, det er visst meget
tvilsomt.
Det som især bragte folk i oprør i 1915, var redselen forat
arveretten skulde bryte ned alt som het familieliv og huslig lykke. Den
opskremte fantasi lavet mange historier i den anledning. Den typiske
situasjon, mer eller mindre variert, var den at den sørgeklædde, fint
dannede, enke sitter i hjemmet med sine barn, nedsunket i sorg, men
også opfylt av kjærlige og takknemlige minner. Plutselig banker det
kraftig pä døren og et ukjent kvinnfolk trer inn med en halvvoksen
fyr, viser frem et papir om at dette er avdödes sønn og gjør krav på
å dele. — Om slike „innbrudd" i familielivet hittil har funnet sted,
derom vet jeg ikke noe positivt. Har intet hørt iallfall. Men jeg
tviler på det. Jeg tror, at slike eksempler mere tilhører teatrets enn
virkeiighetens verden.
Men så kan man inn vende: „Javel, det er bra nok at hensikten
„med arveretten er den beste; det kan også være, at den stemmer
„med rettsbevisstheten i store lag av folket; og det er heller ikke
„umulig, at de innvendinger som har vært gjort, er lite fundert. Men
„har egentlig navne- og arveretten utrettet noe positivt for mor og
„barn?"
Jeg mener, at man må svare ja på dette spørsmål, selvom
resultatene ikke kan måles i tall.
Noen umiddelbar økonomisk virkning kan man — som jeg før har
nevnt — ikke vente sig av navne- og arveretten. 1 de allerfleste ti 1—
felle vil det som blir igjen til arv, ikke spille noen synderlig rolle
for barnet.
Mere vekt må man legge på den omstendighet, at samfundet
gjennem navne- og arveretten har gjort et skritt videre i retning av å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
