Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PRESSEN OG KAMPEN MOT FORRRYTERONDET
J j j
berette litt om. Pressens forsyndelser her består som regel ikke
så meget i at saken bringes frem, som i niåten hvorpå det skjer.
De detaljerte skildringer av rettsforhandlingene, eller for saken
kommer så langt, med store overskrifter med vedkommendes
navn, billede og lange beretninger om hans eller hennes tidligere
ferd, kanskje at ban har vært på skolehjem, stått under
Verge-rådet, ofte supplert med beretninger og endog intervjus med
vedkommendes familie, som dog almenheten ikke har noget krav på
å få oplysninger om, virker på de fleste av de almindelige — om
jeg så må si menige — lovovertredere høist sårende, og kan endog
gi vedkommende et knekk, som det i beste fall tar lang tid å
for-vinne. Stor vekt legges ofte på at navnet kommer med, det er
rosinen i disse meddelelser, som folk ellers i mange tilfelle ikke
gad lese. Han det går ut over, føler det som ban herved får sitt
stempel for bestandig, et stempel som det ikke nytter å vaske av
sig, og det blir ham, om han blir dømt til fengsel, en stadig kilde
til uro i fengselstiden, da hans tanker ruger over fremtiden og
de forhold som da møter ham. Blir han så ikke dømt, men
fri-funnet, så blir der gjerne gjennem pressens detaljerte skildringer
allikevel — folk har så uhyggelig god hukommelse i slikt —
hen-gende noget ved ham. «Å er det ham som», uttaler folk straks de
hører mannens navn, kanskje år efter. Derfor bør man i hvert
fall vise den største försiktighet med å bringe mistenktes navn
frem for offentligheten. En mistanke er her et altfor løst
grunn-lag. Men her er syndet og syndes meget. Hvor mange navn har
vi ikke sett i forbindelse med lensmannsmordene de siste
måneder? — At en mann i slike tilfelle ikke svarer pressen, skal man
ikke legge for megen vekt på. Han vet jo det, at jo mer han
svarer, og jo mer der skrives, desto bedre kjent blir det.
Under cellebesøk i feiigslenc hører man ofte vedkommende
uttale: «Hvad kan det nytte for mig efter dette, — alle veier er jo
nu stengt, alle vet det.» Det er dessverre ofte de beste, de mest
samvittighetsfulle, folk, som herefter virkelig vil gjøre rett og
skjel for sig, som fører et sådant resonuement, — og det kan man
nok forstå. Særlig de store billeder i avisene gjør ofte et sterkt
inntrykk på vedkommende. Han synes at alle gjør sitt beste for
å sverte ham. Som rost fra publikum vil jeg her gjerne ha sagt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
