Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
112
IV. RUM MELHOFF
nogen effektiv kontroll med at unge, ubefestede personer,
for-bryterspirer eller viderekomne, får adgang til å overvære de
offentlige rettsforhandlinger, og derved får på Statens bekostning
et gratis kursus i forbryterfaget. Efter det tillegg
straffeprosess-lovens § 116 liar fått ved lov av 20de august 1915, kan ved offentlig
rettsmøte adgang nektes personer under 18 år og «enhver som er
fradømt stemmerett i offentlige anliggender, eller som i løpet av
de siste tre år ved ikke betinget dom er dømt til fengsel for falsk,
underslag, tyveri, naskeri, ran, bedrageri, heleri eller nogen slags
voldsforbrytelse». Der burde kunne gjennem føres uten brudd på
ofl’entlighetsprinsippet en kontroll her med adgangstegn efter
legitimasjon, så man undgikk det forargelige skuespill, som daglig
finner sted både i Oslo og utenbys. Med skjonnsomhet og konduite
måtte dette kunne ordnes. De offentlige rettsmøter skulde være
folkeopdragende, men dette virker helt motsatt. Den innvending
at en tidligere straffet person ikke uten tvingende grunn skal
være i nogen særstilling, fører her ikke frem. Der er som regel
ingen berettiget interesse, som foranlediger hans nærvær, og ingen
vil feste nogen opmerksomhet ved at han holder sig vekk. Heller
ikke fører den innvending frem, at vedkommende på ånnen måte
gjennem referater og kamerater allikevel kan få rede på
retts-forhandlingene.
Efter dette lille streil’tog utenfor mitt egentlige emne benytter
jeg anledningen til å fremheve, at der særlig må vises
försiktighet i pressemeddelelser vedrørende de helt unge lovovertredere.
Jeg tenker her først og fremst på dem som påtalemyndigheten
eller domstolen vil gi en chance og en prøve, så vedkommende
om mulig kan spares for den skam og den ulykke som følger av
en fengselsstraff, både for den skyldige og hans familie, og mot
hvem derfor enten påtale undlates på visse nærmere betingelser,
eller vedkommende får betinget dom. Det er klart at en uheldig
formet meddelelse om en sådan affære i pressen lett kan forspille
den viktigste hensikt med pätaleundlatelsen eller den betingede
dom, og derved kanskje volde uoprettelig skade. Her er vi inne
på et meget ømtålig område, og under små forhold kan
tilsyne-latende belt uskyldige notiser, uten at noget navn er nevnt, få
sørgelige følger. Det er gledelig å konstatere at pressen her som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
