Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
78
SIGNY ARCTANDER
høide og vekt forhold ved de forskjellige folkeskoler i Oslo. Dr.
Schiøtz’s undersøkelser viser en utpreget forskjell mellem
Vestkant-skolenes og Østkantskolenes vekt forhold. Men også mellem
Øst-kantskolene innbyrdcs var der stor forskjell. Av Vestkantskolene
viste kun Ruseløkken et dårlig resultat, men grunnen hertil er at en
meget stor del av barna der kommer fra Piperviken hvor bl. a.
boligforholdene er meget dårlige.
Det utvalg som avhandlingens mere intensive miljøundersøkelse
bygger på, består av 2 arbeiderstrøk, et centrumstrøk og et
utkant-strøk. Byråchef Jønsberg hadde valgt ut disse strøk i samråd med
forsorgs forstandere og andre lokalkjente personer. Der er tatt med
18 gater og i disse har man opgaver for i alt ca. 7500 personer.
Utvalgsmassen omfatter ca. 3 pct. av Oslos folkemengde (1923).
De sociale, økonomiske og kriminelle forhold i dette utvalg er
sammenlignet med byens som helhet og med enkelte bydeler. Disse
sammenligninger viser at det er et dårlig miljø som er tatt ut. Men
sammenligninger mellem utvalget og mere begrensede relativt dårlige
strøk i Oslo viser at man kan gå ut fra at der på flere kanter av
Oslo finnes strøk med lignende sociale forhold som utvalgets. De
resultater man kommer til kan derfor sies ä ha interesse for hele
byens sociale karakter.
Innen for utvalget er tatt med gater av temmelig forskjellig art —
utpreget dårlige gater og gater hvor forholdene er ganske bra.
Forholdstallene viser derfor temmelig store variasjoner innen utvalget.
Særlig store er disse hvad vergerådssakene angår. Overhodet synes
disse ä ha en sterk tendens til ophopning av tilfellene i de dårlige
strøk, hvad der støtter den opfatning at omgivelsenes innflydelse gjør
sig særlig sterkt gjeldende i bårne- og ungdomsårene.
Jeg har samlet materiale til en fullstendig skildring av
boligforholdene i disse 2 strøk. De er betydelig dårligere enn byens som
helhet. Kasernene er sterkt fremtredende, antallet av småleiligheter
usedvanlig stort og overbefolkningsprocenten over dobbelt så stor
som byens som helhet. De forskjellige uttrykk for boligstandarden
viser gjennemgående et meget mørkt billede.
Av innsamlede uttalelser om virkningen av disse forhold vil jeg
peke på følgende: En lærerinne uttaler at hun anser det for en
ulykke for barn og ungdom å vokse op i disse strøk. — En
under-søkelse av familienes sammensetning i leiligheter på 1 værelse og
kjøkken forsterker inntrykket av vanskelighetene, idet der i et stort
antall tilfelle viser sig en sterk ophopning av voksne og barn i disse
småleiligheter. Dertil kommer i mange leiligheter losjerende. — Ved
siden av statistiske oplysninger om forsorgsunderstøttelsen i disse
strøk er samlet uttalelser fra en rekke forsorgs forstandere. På mitt
spørsmål om ungdommen lett blir demoralisert i disse omgivelser, har
jeg fått følgende svar:
1. Bra ungdom går til grunne i dårlige strøk.
2. Ungdommen er et produkt av omgivelsene stort sett.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
