- Project Runeberg -  Arne /
107

(1858) [MARC] [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

107

at den vesle fuglen var død, for det var jo min
skyld, og så syntes det mig best at tilstå det;
men så var det også galt. Og slik slag er det med
alting. Jeg har alltid tenkt at\ gøre det til det
beste, jeg, men så er det bleven til det værste, og
nu er jeg kommen så vidt, at de taler ondt om mig
både kone og datter, og jeg går her alene."

En gente ropte opp til dem, at nu blev
maten kold. Bård rejste sig: ,.jeg hører hesterne
knegge," sagde han; „det er vel nogen som har
glemt dem"; han gikk bort til stalden for at give
dem høj.

Arne rejste sig også; det var ham, som han
ikke rigtig visste enten Bård nu havde talt eller

ej- —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:33:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bbarne/0113.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free