Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mine første erindringer «-Mit
livs historier» slutter med å skildre
den sommerkvelden du mine fon
eldre kom til Aulestad for å overta
gården i 1872.
Jeg har anmodet mitt forlag om
å trykke dette kapitel som en optakt
til mine «Aulestadminner».
Så kom den dagen, da vi reiste op til Aule»
stad. Far var strålende som en ung gutt.
Vi hadde ånnen klasse til Eidsvold.
«Jeg unner ikke Kristiania å se oss på tredje,»
sa Lina.
«Jeg tenker mest på oss selv,» sa mor. «At
vi kan sitte godt. Kristiania får tro og mene
som den vil.»
«Dette er alt sammen noget tull,» sa far. «Vi
har aldri kjørt annet enn på første klasse. Der
jeg er med alle mine, der er for mig bedre enn
noget annet sted. Tra*la4a,» sang han. «Sier
ikke du også det, Karoline?»
«Jo, Bjørnstjerne, det gjør jeg.»
Og far tok sig av de to, Erling og Bergliot,
og fortalte igjen om alt det merkelige som
foregikk på en bondegård. Det blev svare til
styr i kupéen, da kuene rautet og gjeita mekret.
Og budeien kom.
«Hvad er en budeie?» sa Bergliot.
Erling visste det heller ikke.
«Har De aldri fortalt ungene hvad en bu»
deie er, Lina? De, som er fra landet?»
Han fant det meget merkverdig. Jeg husker
ikke, hvad Lina svarte. Mor lå utstrakt og nød
de bløte sæter. Slik ruslet vi frem til Eidsvold.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
