Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VI
Der gikk vi ombord på damperen Skiblad*
ner.
Mjøsen var et solspeil, som lå festet i en
mørkegrønn ramme. Dampskibet drog striper i
det. Himmelens blå var lettere og hvitere enn
i Syden. Mildere i farven. Og ved Hamar syn*
tes jeg det var som å komme inn i en stor
giede. Varm og solbestrødd. Et velkommen
tait av naturen. Siden fikk vannet dypere toner.
Det gikk jo mot kvelden, og rammen trakk sig
sammen om det. I den igjen var det lyse flek«
ker. Gårder med aker og eng, som ofte lå
så nær Mjøsen, så den kunde speile dem.
Blikkende klart var det. Nede i vannet måtte
de lyse flekkene med alle husene sine tro at
de så sig selv på land. Himmelen holdt sig
rødlig, like til vi kom frem. Enkelte småskyer
opponerte med andre farver. Men de var ikke
mange. Smalere og smalere og koldere i tonen
blev det hernede, vi seilet. Så kom det igjen
en stor lysning. Det var Lillehammer.
Vi så langt borte en knaus. Mørkeblå med
sommerlys bak.
«Opunder den ligger gården din, Bjørnson,»
sa en bonde.
Far var så beveget så han ikke kunde svare.
Han hadde tårer i øinene.
Det yret av folk på bryggen. De stod og
de satt på trappen og rekkverket. Gutter og
jenter mest. De glante og stirret. Men vi var
nede ved landgangen med våre kofferter. Seip
talte fra land til far:
«Goddag, Bjørnson. Velkommen]»
Far bare nikket. Han orket ikke tale.
«Hestene dine er her for å kjøre dere hjem.»
«Nei, kjære Seip. Sier du det?»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
