Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Han var i det muntreste lune. Og da mor
kom ned, omfavnet han henne.
«Tenk hvor sørgelig om dette huset hadde
vært som du ønsket det i alle deler, Karoline.
Jeg hadde aldri tilgitt Jørstad (ham far hadde
kjøpt gården av) hvis du hadde sittet her med
hendene i skjødet. Hvad, Karoline?»
«Hendene i skjødet! Du er god du, kjære
Bjørnstjerne.»
«La oss nu få matl Vår egen mat, Karoline
— fra våre marker — fra våre kreaturer. Jeg
tror aldri jeg er gått lykkeligere til et bord?»
Så satte vi oss. Far takket vennene for det
de hadde gjort for ham.
Janson reiste sig og svarte.
Hvad han sa minnes jeg ikke. Men han selv,
som jeg aldri hadde sett før, han går gjennem
mitt sinn som en sangbar melodi siden den
kvelden. Han hadde så varm og lys en stemme.
Ofte litt sløret når han talte dempet; men røsten
fikk da sin sordine charme.
I all uroen i disse tider, i disse første Aulestad«
dagene, vandret han rank og lykkelig omkring
mellem oss. Og der hans ord var, der var han
selv med en overbevisning så sikker, at han
hadde råd til å gi sitt lune smil til dem som
ikke mente som han. Han trengte ikke å ty
til alvoret for å forklare sin tro og sine meninger.
Han angrep ikke de andres. Var aldri dømme»
syk. Noget av ham er stått op igjen i Sang i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
