Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 75 -
at hun vilde gå tilsengs med et slikt gammelt
kjøttberg som kapteinen. Skjønt sant å si var
det til syvende og sist mere synd i pappa kap*
tein enn i henne. I det lange løp, forstås. Fra
å være en knaus skrumpet han inn til å bli
flat som en pannekake.
Men hvordan hadde kapteinen fra først av
fått tak på henne? Hvordan hadde han fått
vite om denne solblomsten opi svarte fjellet?
Jo, det var nå slik, ser dere, at denne ivrige
kapteinen evindeligen trillet om på landeveien,
straks han hadde tid, og den hadde han nok av.
Trillet i sin karjol bak en brungul svær hoppe
og stanset foran gårdene og mønstret arbeidet
og om stellet var godt. Likesom på embeds vegne.
Reint skrullete, sa de. Bonden var ikke efter
hans hode. En skulde forby bønder å bo på
landet, skrek han utover. De lo bare av det
opover bygdene. Han for alitid med så mange
rare ord; ellers var han snild tross sitt bråk og
alle sine påfund. Milevis kunde han kjøre om*
kring. Og hendte det at han ikke rakk hjem,
så tok han bare inn på nærmeste gård. Her
sover jeg, sa’n, og mat og seng fikk han selv*
følgelig. Brennevin og sukker førte han selv
med, og vann gav de, og så blev det toddy med
toddyprat mellem veggene og toddyslarv langt
utover natta. Men så engang, da han som van*
lig hadde tullet sig inn i dette tøiseriet sitt om
bonden, satte mannen på gården neven i bor*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
