Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 118 -
større inntekter enn den verdi man takserer mig
til.»
Jeg ser ennu ham som satt på Aulestad og
talte med om disse ting. Gamle Iver Steine
var det. Mannen på Steine lenger oppe i bygden.
Stormektig, svær og bredskåren satt han der.
Far hadde hans hjerte. Hans veldige kropp
hadde behøvd en dobbeltdør for å kunne tre
så festlig inn i stua som hans sinn var til. Det
hadde dype røtter i hans beundring for far og
for Napoleon. Hans sjelstyngde, hele hans
åndelige habitus trengte å beundre noget så
fantastisk med så store dimensjoner som den
lille korsikaner. Men hans kjærlighet var far.
Hvor ofte har jeg ikke sett ham komme kjøs
rende eller komme ruggende nedover bakkene
fra Steine til Aulestad for å få far til å greie
op for sig et eller annet han ikke klarte selv.
«For den karen har det rette sinnelaget i alt han
farer med,» sa han om far. Da han skulde til
å dø vilde han ha min far til å tale over graven.
«Han kjenner mig,» sa han, «han vet best hvor
jeg hører hjemme når jeg dør.» Og far holdt
talen over ham, og sluttet den med disse ord:
«Vi vil ikke bruke den gammeldagse form : Fred
med ditt støv. Vi vil si: Fred med ditt minne,
Iver Steine!»
I den høie himmel har han sikkert funnet
den dobbeltdør han ikke fikk hernede. Og da
den blev slått op for ham, stod Napoleon på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
