Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 120 -
«E trur at du va’ kvikkere en sjølve lynet,
Bjørn!»
Lynet for ned gjennem alleen og knitret bort»
efter landeveien, så det gjøv omkring det. Kon»
gen hadde i vill glede fått sensasjonen i kroppen
den med. Jeg husker ikke min alder dengangen ;
men jeg må ha vært blottende ung. Min fan»
tasi for lysteligen inn i romantiske forestillinger
om forfulgte rømlinger, som hadde forbrutt sig
mot Gud og fedreland og nu skulde hentes
inn til steile og hjul. Ved Segalstadbrua, om»
trent to kilometer fra gården, tok jeg dem igjen.
Jeg red forbi og plantet kongen tvers over veien,
så de blev nødt til å stanse. For det var et
veldig dyr, ikke til å komme forbi på almin»
delig vis. Nogen annen forsøkte de ikke. Hes»
ten skumsvettet, og jeg så ubønnhørlig ut. Om»
trent slik må det ha artet sig, da rovridderne
stoppet uskyldige reisende på landeveiene for
å rane liv og gods.
Damene begynte å gråte, og et par yngre
mannfolk reiste sig. Men bakerst i charabancen
stod en ung mann op og sa:
«Vær rolig, kjære dere. Jeg var årsaken til
det hele. Jeg går med tilbake, og dere reiser
videre. Jeg kommer nok efter.»
Alle satt målløse mens han steg ut av vog»
nen. Han hadde tait med en litt vek stemme;
men tok det som en selvfølge at han skulde
følge mig. Han så litt på mig, så snudde han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
