Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 166 -
værs da jeg nevnte den? Jeg kjenner nu heller
ikke hans mage til å være nyslått og prober
i tøiet. Det skulde da være mig selv!»
Kielland hadde rett. Far elsket å være pent
klædd. Og at klærne satt godt. Jeg ser ham
nede i Schwaz foran speilet hos landsbyskred»
deren, demonstrerende hvordan tøiet måtte sitte.
Han var så utålmodig som om klærne allerede
var sydd og ikke passet. Skredderen lå på kne
og målte og sendte ham underdanige øine.
«Jawohl, Excellenz!»
«Ich bin keine Excellenz!» Det kom ikke helt
blidt.
«Jawohl, Excellenz!» svarte den tykke lille
skredder uten begripelse.
Så skjedde det som vei mange husker, at en
tysk journalist skrev til sitt blad i Berlin om
Ibsen og far, at den siste var demokrat og folke»
fører og nok bar en hvit vest; men ikke fri for
pletter i motsetning til Ibsen som alltid optrådte
ytterst soignert i sort redingote som det sømmet
sig den aristokrat han var. Hadde den tyske
bladmann fastslått, at Ibsen i alle deler måtte
kalles en større dikter enn B. B., hadde far tatt
det med ro og verdighet; men vesten fikk ham
til rent å tape hodet, så han gav sig til å svare
i bladet og forfekte sin vests ufeilbarlighet.
Og da Georg Brandesi lengst forgangne
tider sloss med far om sedelighetsspørsmålene
i anledning av foredraget om Engifte og Mange»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
