Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 184 -
«Gad vite hvad det blir igjen av alt vårt —
for oss, som går veien — inn til menneskene —
med tanker og bøker? En praktikus bygger
en bro — som står for verdens begloelse og be»
nyttelse, og tusener tripper over og forstår nyt*
ten og liker å gå der døgnet rundt. — Men
alle våre broer, som vi tømrer og hugger og
sliter for til de står der! — Tror du de som
skal føre — menneskene over til hverandre i
tanker og vilje — blir stående ? Tror du de blir
brukt stort lenger enn vi lever? Ja, av noen.
Men de mange glemmer dem. — Der gror gress
på meget av vårt arbeide før vi tenker det.
Slik en skarve praktikus! Han eier evigheten
lenger enn vi. Så langt en evighet kan rekke
her nede mellem det ødeleggende krypet.» Han
gren. «Også alle disse småtalenter som forflater
all interesse — tar fra det som er noe tess —
Ingeniørenes arbeider bedømmes da og slåes
fast som brukbare innen de slipper frem til
folk. Slik skulde det være blandt skribentene og»
så. Slipp ut det som duer! — Slå ihjel resten
innen de får lov til å forderve for oss!»
Han lo. Det onde lune var gått over.
En dag jeg trasket alene i skogen hørte jeg
det gå bak mig. Det var ham. Han kom tem*
melig hurtig. Han hadde halvstøvler med buk*
sene nede i skaftene. Den brede hatten bak i
nakken. Han stanset op.
«Er det dig?» Han så rent forskrekket ut.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
