Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 208 -
kavende bergensk, når han var i humør blandt
venner. «Så tilstod eg altså, at eg hadde
tatt de knappene,» sa han. «Da fikk eg
juling først av mor, så av far og en ørefik av
bestemor, fordi eg hadde tatt knappene.
Og så måtte eg te straff sitte inne om efter«
middagen efter skolen i fjorten dager. D a k o m
knappene. De hadde gått med i vasken av
en forglemmelse. Da fikk eg juling igjen først
av mor, så av far og en ørefik av bestemor,
fordi eg hadde løiet.»
Far var den som moret sig mest over denne
«moralske historie».
«Conrad viser allerede der store evner til å
forsøke sin chance,» sa han. «Han er ikke blitt
storkjøbmann for ingenting. Vei den mektigste
Bergen eier. Iallfall den mest levende i all sin
dont. Han elsker livet og greier op med det
som få jeg kjenner. Og det føier sig efter
ham!»
Conrad Mohr bar far og mor i sitt hjerte.
Han bar så meget og så mange i sitt hjerte;
men lot ikke hjertet beholde det for sig selv.
Ofte var han den festlige yder, og gleden over
de andres takk og glede «kastet gjenglans» over
hans fantasifulle ansikt. Jeg skulde gjerne ha
vært til stede, da han skrev under det storstilede
gavebrev til Norges kunstnere.
Han var selv en farende mann.
Far sa, da han lå på sitt sykeleie i Paris,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
