Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 249 -
takket mor, fordi hun hadde fulgt ham så tro«
fast, i de onde tider som nu i de gode.
Gaver, blomster, telegrammer, taler igjen. Far
nikket, takket og smilte.
I min sterke ungdommelige giede følte jeg
Aulestad i de stundene som det lykkeligste sted
i verden. Alt som var gildt og herlig på denne
jord tetnet sig sammen der, syntes jeg, og fylte
alle hjerter til randen. Alt utenfor var for mig
ingenting.
Efter bordet, nede i stuene, sa far til fru
Müller:
«Jeg var litt trett og medtatt da jeg talte, mitt
hjerte var sterkere tilstede enn mitt hode.»
«Hvad behøvde De å tale for,» klang det på
bergensk, «bare det at De står her levende
mellem oss idag er mer enn selv De kan gi
oss i ord.»
Far blev rent forlegen.
Skram stod hos som hennes stumme drabant.
Selvbestaltet og smilende.
Den yngste i det selskapet var vesle Bergliot.
Liten og buttet i bondejentedrakt. Da hun så
fru Müller pudre sig, noget hun aldri hadde sett
før, ropte hun:
«Har du mjøl i fjeset ditt du da?»
Jeg vet ikke om Amalie Müller siden i sitt
liv har ledd mere eller høiere enn hun gjorde
efter det Bergliot sa. Alle fortalte hun det til.
Bergliot var rasende.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>