- Project Runeberg -  Fremmed Skuespilkunst. Studier og Portræter /
122

(1881) [MARC] Author: Edvard Brandes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

122

got.

Og saa gik der en lang Tid, hvor han langsomt brød
sig sin Vej som den Sapeur han er. Han var anset som
en betydelig komisk Skuespiller og han fik mange Roller
og meget Klap og kunde være fornøiet, men var det ikke.
Han kunde ikke finde Udtryk for de stærkeste Sider af sin
Natur, kunde ikke give sig helt hen i sin Kunst; han
forsøgte om det kunde lykkes med Hertug Job, og Pariserne
indrømmede det ved at se Stykket hundrede Gange i Træk.
Men det var dog ikke det, Got vilde; det var ikke som en
fattig men dydig Hertug, der ender som Millionær, at han
kunde faa sit rette Ord sagt. Endelig kom Timen for
Mesterstykket med den første Opførelse af les effrontés, i
hvis Forfatter, Emile Augier, han havde fundet den
Digter, til hvis Talerør han var skabt. Man behøver kun
én Gang at have set Augiers svære Skikkelse og rødmussede
Ansigt med det svinepoliske Blik og det halvt cyniske, halvt
godmodige Smil for at vide, i hvor nært aandeligt
Slægtskab hans Natur staar til Gots. Augier fører ogsaa sin
aandelige Stamtavle op til Rabelais, skyr hverken det
betegnende Ord eller den dristige Skæmt og er fuldt saa
varm en Demokrat som Got. Augier havde opfundet
Gi-boyertypen, og Got gav den Kød og Blod. Det var en
Art Karikatur af dem selv, de bragte paa Scenen; det var
Frihedsmanden og Demokraten uden Maal og Ide, der i
Kampen for Livet har tilsat den personlige Værdighed. De
havde selv, skønt de levede i Cæsarismens og Klerikalismens
Tid, været gode Frihedssoldater, men de fattede saa godt
alle de Staklers usle Liv, hvem Nødvendighedens tunge
Haand havde tvunget nedad mod Dybet. Got kendte af
egen Erfaring alle de Farer, Journalistiken medfører, thi

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:39:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/befremskue/0128.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free