Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
59
tinent, som i dens væsentligste omrids vil bli det
fængslende emne for nærværende kapitel.
Det har været nødvendig i det foregående ka
pitel at redegjøre såvidt indgående for Annie Be
sanfs teosofiske standpunkt, fordi det gir nøkkelen
til forståelsen av hele hendes efterfølgende livsverk,
fremforalt av hendes arbeide i Indien.
I sin allersiste bok Et undertrykt eller frit In
dien? (India, bond or free?), offentliggjort i 1926,
klarlægger dr. Besant seiv dette faktum:
Mit liv i Indien, siden jeg i 1893 kom dit for
at gjøre det til mit hjem, har været viet dette ene
formål: at gjengi Indien dets urgamle frihet. Jeg
hadde sluttet mig til Det teosofiske samfund i 1889,
og jeg visste at et av formålene for dets stiftelse,
tilsigtet av de altid virksomme Mestre — som
som
sendte til den vesterlandske verden som sine bud
bærere dette samfunds stiftere H. P. Blavatsky og
H. S. Olcott — var at redde Indien fra materia
lismen som holdt på at dræpe landets sjæl, redde
det gjennem en fornyelse av dets gamle filosofiske
og videnskabelige religioner, og ved at stille Indien
på like fot med de øvrige selvstyrte land i Det bri
tiske verdensrike. Bare på denne måte kunde en
truende racekrig avvendes, bare på denne måte
kunde Østen og Vesten forenes i et verdensbror
skap, som vil indlede den nye samarbeidets og fre
dens tidsalder."
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>