Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
133
kjendes ikke under andet navn dernede end ~Mor",
også blandt tjenerne og de øvrige aller lavest stå
ende indfødte beboere av det vidstrakte Adyarom
råde med dets mangeartede virksomheter — en hel
liten verden for sig, med sit eget elektrisitetsverk,
boktrykkeri og forlag, skoler, bibliotek, jordbruk,
meieri, vaskeri, gartneri, o. s. v.
Adyar er en av Indiens seværdigheter, møte
sted for en strøm av reisende fra mange land og
et fristed for fremragende indiske videnskapsmænd,
kunstnere og socialt interesserte, som her møtes på
like fot med europæerne uten spor av de demora
liserende og oprørende racefordomme som seiv In
diens intelligens ellers støter på for hvert skridt i
sit eget hjemland, og som vi koloniløse nordboere
har vanskelig for at danne os nogen forestilling om.
Og Det teosofiske hovedkvarter under dr. Be
sant’s ledelse går i spidsen for Indiens sociale re
formation. Der pågår f. eks. et målbevisst arbeide,
startet av oberst Olcott, for at hæve hele den soci
ale og økonomiske levestandard for Kulierne, — den
ulykkeligst stillede del av Indiens befolkning, som
står utenfor kastene, undertrykt, underernært, for
agtet — hvis virkninger efterhvert vil spores hele
Indien over.
Det går her, som dengang dr. Besant i 1880
-årene tok kampen op mot sulteløn og økonomisk
utbytning av engelske arbeidere: begynder levestan
darden at hæves et sted, hæves den automatisk i
resten av landet.
Her i Adyar møttes i slutten av december 1925
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
