- Project Runeberg -  En billedhuggers liv /
67

(1921) [MARC] Author: Stephan Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Barbargruppen

67

Det er altid Arbeidet, som koster Billedhuggeren.

Saa installerede jeg mig og begyndte paa Barbargruppen. Nu vilde
jeg hugge mig igjennem.

Da begyndte et underligt fantastisk Liv. Man lever i saadanne Tider
i Grunden ikke rigtig selv; det er Arbeidet, som lever — tænker — føier,
existerer. Man er selv kun til for at betjene det. Jeg har ikke saa sjelden
i mit Liv havt det saa, egentlig ved alle mine større Arbeider, men nu
var det midt i Somren i Rom, et fuldstændigt Eneboerliv. Man glemmer
alt, Dage og Dato, ja Nat og Dag næsten. Jeg vaagnede ofte midt om
Natten, stod op og arbeidede ved en Lampe, jeg havde faaet en udmær»
ket liden Reflektor til. Nætterne var saa varme, at jeg i Reglen slet ikke
klædte mig paa, men stod der splitrende nøgen og modellerede, havde
bare Tøfler paa Benene.

I et bitte lidet Slags Gaardsrum, som hørte til Atelieret, havde jeg en
Fontæne, hvori jeg kunde sætte mig i Roms deilige, kolde Vand. Mon
det ikke var Keiser Augustus, der byggede de store Aquaducter, som
førte alle de herlige Vandmasser over Bjerg og dybe Dale?

Ak, jeg har glemt det gamle Roms Historie, som jeg engang kjendte
saa godt, er bleven en stakkels Ignorant i Billedhuggerkunstens Tjeneste.
Man kan ikke gaa saa vildt løs paa Arbeidet, som jeg i de mange Aar
har gjort, uden at tage Skade paa sin Hukommelse, blive distrait akkurat
som de lærde Mænd.

Hvorledes jeg fik mine Maaltider? Ja, jeg spiste og drak naturligvis
som alle andre Mennesker. Undertiden gik jeg ind i en Restaurant i Nær»
heden og tog Makaroni, eller hvad der var. For det meste kjøbte jeg i
Butikkerne eller paa Gaden ved Vognene Frugt og Salat, Ost og Brød,
smaa Lagre ad Gangen, og saa spiste jeg, naar jeg var sulten. Der gik
Uger, hvor jeg ikke talte med et Menneske, tog mig forresten ofte i at
tale høit med mig selv.

Den som ikke har prøvet det, kan ikke gjøre sig Begreb om det Vel»
behag, der kan være ved at leve saa ganske ensomt og stille. Til at begynde
med føler man det som lidt melankolsk, men man vænner sig hurtigt til det.

En ganske sjelden Gang kom en Ven af mig, en Ungarer, Eneboer som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:23:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/billedhugg/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free