Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Arnljot Gelline (1870) - Femtende sang
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARNLJOT GELLINE 251
Dit hadde selv de sårede slæpt sig,
kvinnens hånd
helet dem.
Men blant folk som væltet lik,
gik Kalv Arneson; sine brødre
fant han i live. Ingen dog vilde
tage hjælp
av hans hånd.
Dit kom Kalv hvor Tore sat.
Længe han stod, men intet sagde.
„Her ligger kongen,“ hviskede Tore;
„kongens blod
bant mit sår.“
Hånden holdt han op mot Kalv.
Intet sa Kalv, kun væk sig vændte.
Da så han Arnljot ligge frem for sig,
kongens lik
lå på hans.
„Ikke hædrer du kongen stort
ved på en røver ham at støtte.“
Tore sig rejste: „Var han en røver?
Tjente dog
kongen tro.“
Begge varlig kongen tok;
løftet ham op og holdt ham stille,
mens de med foten sparkede unda
Arnljots lik,
langt og stivt.
Men der Arnljot vændtes om,
så de hans åpne øjne smile
op imot himlen; smilet han bar fra
siste syn
som han så.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>