- Project Runeberg -  Samlede værker / Første bind /
303

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Synnøve Solbakken - Fjærde kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SYNNØVE SOLBAKKEN 303

i samme stilling med hodet; så fallt det ned på hans bryst, og
han sa ikke noget.

Flere talte til ham; men han hørte det ikke. „Brænnevinet tar
ham,“ sa hin i sengen. Da så han op, tok atter smilet på sig;
„jo, nu skal I høre en lystig stubb,“ sa han. „Gud bevare mig,
hvor lystig!“ sa han om en stund og lo med vid munn, men uten
at de hørte latteren. „Han er rigtig i godlaget sit idag!“ sa
brudgommens far. — „Ja, det var råd til det,“ sa Aslak; — „en
dram på rejsen da!“ sa han og strakte hånden frem. Den kom,
han drak den langsomt ut, holdt hodet litt bakover med den siste
dråpe i munnen, svælgte den så og sa, vændt til ham i sengen:
„For jeg er nu grisen eders, jeg!“ og lo som forrige gang.
Han spænte sine to hænder om knæet og løftet således foten op
og ned, idet han selv med det samme rugget frem og tilbake —
og så begynte han: „Jo, det var en jænte som bodde borti en
dal. Hvad dalen het, kan være det samme; hvad hun het, også.
Men jænten var vakker, det syntes gardmannen på — hyss! —
og det var hos ham hun tjente. Hun fik god løn, fik hun, og hun
fik mere æn hun skulde ha; hun fik et barn. Folk sa det var
med ham; men det sa ikke han; ti han var gift, og det sa heller
ikke hun; ti hun var stolt, det stakkars troll. Så blev det nok
en løgn over den dåb, og det var en skarv til gut hun hadde født,
så det var slik slag om han blev døpt i en løgn. Men hun fik
en plass under gården, og det likte ikke konen der, som
vænteligt var. Kom jenten dit op, spyttet hun efter henne; men kom
den vesle gutten hennes for at leke med gårdgutterne, bad hun
dem jage den horungen; han var ikke bedre værdt, sa hun.

Hun tagg mannen både nat og dag om at jage den fantejænten
på bygden. Mannen holdt igjæn, så længe han rigtig var mann;
men så slog han sig på drikken, og da fik kjærringen taket. Siden
blev det dårligt med skarvejænten; det gik tilbake for hvært år,
og det stod slik til at hun skulde sulte ihjel der med den vesle
gutten sin, og han vilde ikke fra moren, han.

Det var nu det ene året, det andre med, og det var otte av
dem; men ænnu var ikke jænten kommet fra plassen, skjønt nu
skulde hun væk — — Og så kom hun væk! — — Men
forinnen stod gården i lys og vakker lue, og mannen brænte; ti han
var full, — kjærringen reddet sig med Ungerne, og hun sa, det
var den skarvejænten nede på plassen som hadde gjort det. Det

kunde gjærne hænde, det.–––-Og det kunde ogsaa gjærne være

anderledes.–––-Det var en underlig gut hun hadde. I otte år

hadde han set moren slite illt og visste vel, hvor skyllen var; ti
moren sa det ofte, når han spurte hvorfor hun bestandig gråt.
Det gjorde hun også dagen før hun skulde rejse, og derfor var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/1/0305.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free