- Project Runeberg -  Samlede værker / Første bind /
324

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Synnøve Solbakken - Syvende kapitel - Ottende kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

hun fortsatte efter en liten betænkning, idet hun drog fingeren efter
bordplaten: „ Kanske det også kunde være noget mere ....
men det er det samme.“ „Er det mere?“ spurte oSynnøve, og
vændte sig mot faren som syntes at vite det. „Å — ja; men
det er som mor siger, det kan være det samme.“ — „Hvorledes
gik det ham?“ spurte Synnøve. „Ja, det var nætop det,“ sa
faren og så hen til moren. Denne hadde lænet sig bakover mot
væggen og så på dem begge. „Blev han ulykkelig?“ spurte
Synnøve sagte. — „Vi får slutte hvor der skal være slut,“ sa moren
og rejste sig. Faren gjorde likeså, Synnøve senere.

OTTENDE KAPITEL



Nogen uker efter, tidlig om morgenen, laget hele Solbakkefolket
sig til kirkefærd; der skulde være konfirmation, som intraf litt
tidligere det år æn sædvanlig, og ved slik lejlighed blev husene
stængt; ti alle skulde avsted. De vilde ikke kjøre, da vejret var
klart, om også litt koldt og vindhårdt i morgenstunden; dagen
tegnet til at bli vakker. Vejen bøjde omkring bygden og forbi
Granlien, strøk så bortover til højre, og en god fjærding vej frem
lå da kirken. Kornet var på de fleste steder skåret og sat på
stør, kjørne for det meste tat ned fra fjællene og gik bundne,
markerne var enten grønne annen gang eller på magrere jord
gråhvite; rundtom stod den mangefarvede skog, bjørken alt syk,
aspen ganske gulblek, rognen med tørre skrumpeblade, men med
frugt. Det hadde regnet stærkt i nogen dager, småkrattet som
muddret op langs vejen, og ellers stod og nyste i vejsanden, var nu
renvasket og friskt. Men fjællsiderne begynte at lute tyngre over
egnen, efter hvært som den hærjende høst klædde dem av og
gjorde dem alvorlige, hvorimot fjællbækkene der blot
stundimellem hadde vist liv i sommeren, tullet hovne og sprættende
nedover med stor støj. Granlifossen gik en tyngre og støere gang,
navnlig da den kom ned i Granli-uren, hvor fjællet med én gang
ikke vilde være med længer, men trak sig inad. Den tok
spæn-tak i stenen, og satte hujende avsted så det skalv i fjællet.
Vasket blev det for sit forræderi; ti fossen satte en tirrende
stråle-sprøjt like op i dets ansigt. Noget nysgjærrigt orekratt som
nærmet sig stupet, hadde nær rapet ned i flommen, således stod det
og hikket i vandbadet; ti fossen var ikke spar den dag.

Torbjørn, begge hans forældre, begge hans søsken og øvrige
husfolk drog nætop forbi og så på dette. Han var nu frisk igjæn,
og hadde alt som før tat sine kraftige tak i farens arbejde. De
to gik nu bestandig sammen, således også her. „Der tror jeg
næsten det er Solbakkefolket vi har like bak os,“ sa faren.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:01 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/1/0326.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free