- Project Runeberg -  Samlede værker / Første bind /
345

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Arne - Annet kapitel - Tredje kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

hun vilde straks til sengs, og rejste sig ikke mere. Datteren grov
henne ned, hvor plass var ledig på kirkegården, og en vakker
hovedstav fik hun, hvorpå hennes navn og alder stod, samt et
salmevers av Kingo. Fjorten dager efter den dag hun fik jorden,
var hennes sorte søndagskjole gjort om til klær for gutten, og da
han stod i dem, blev han så alvorlig, som om bestemoren var
kommet igjæn. Av sig selv gik han bort til den storstilede
spænne-bok, som bestemoren hadde læst og sunget av hvær søndag; han
åpnet den, og inne i lå hennes briller. Dem hadde aldrig gutten
fåt lov at røre i hennes levende live; nu tok han dem rædd op,
satte dem på næsen, og så igjænnem dem ned i boken. Alt blev
tåke. Det var dog underligt, tænkte gutten; i dem var det
bestemor kunde læse Guds ord. Han holdt dem højt mot lyset, for
at se hvad fejlte, og — der lå brillerne på gulvet!

Han blev meget rædd, og da døren i det samme åpnedes, var
det ham, som bestemoren skulde komme in; men det var moren,
og bak henne seks mann, der med meget tramp og støj førte
en bæreseng mellem sig som de satte midt på gulvet. Døren stod
længe åpen efter dem, så det blev koldt i stuen.

I sengen lå en mann med mørkt hår og blekt ansigt; moren
gik omkring og gråt; „læg ham varlig bort på sengen,“ bad hun
og hjalp selv til. Men alt som mænnene flyttet sig med ham,
skrek det i noget under deres føtter. „Å det er bare bestemors
briller,“ tænkte gutten; men han sa det ikke.

TREDJE KAPITEL



Det var just om høsten, som før mældt. Otte dager efter at
Nils skrædder var båret in til Margit Kampen, kom der bud fra
Amerikanerne, at han måtte holde sig færdig. Han lå nætop og
vred sig i svære smærtetak, og idet han bet tænderne sammen,
skrek han: „Lad dem rejse til helvede!“ Margit blev stående,
som hadde hun ikke fåt svar. Han mærket det, og en stund efter
gjæntok han langsomt og mat: „Lad dem — rejse!“

Ut på vinteren kom han sig så vidt han kunde sitte oppe,
skjønt hans helse var brutt ned for al hans levetid. Førstegangen
han sat ordentlig oppe, tok han felen frem, stemte, men kom i
slik rørelse, at han måtte til sengs igjæn. Han var meget fåmælt,
men god at omgåes, og da det led længer, læste han med gutten
og begynte at ta arbejde hjæmme i huset. Ut kom han ikke, og
med dem som så til ham, talte han ikke. I førstningen bar Margit
tidender til ham fra bygden; bakefter var han mørk; så holdt
hun op.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:01 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/1/0347.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free