- Project Runeberg -  Samlede værker / Første bind /
347

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Arne - Tredje kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ARNE 347

„Hvem var det, far?“ Men gutten skvatt litt; ti faren var stygg
i ansigtet. Arne stod stille og væntet svar; siden stod han fordi
han intet fik. Langt om længe blev han utålmodig og våget igjæn:
„Skal vi gå?“ Nils så ænnu som efter brudefølget, tok sig nu
sammen og gik; Arne efter. Han la en pil på buen, skjøt av og
løp. „Trø ikke ned engen,“ sa Nils kort. Gutten lot pilen ligge,
og kom igjæn. En stund efter hadde han glæmt det, og mens
faren en gang stod stille, la han sig ned og stupte haukråke.
„Læg ikke ned engen, siger jeg;“ han blev tat og løftet efter
den ene arm, som vilde den av led. Siden gik han noget stille
bakefter.

I døren væntet Margit dem; hun kom nætop fra fjøset, hvor
hun nok hadde hat strængt arbejde; ti hennes hår var pjusket,
linnedet urent, og klærne likeså; men hun stod i døren og smilte:
„Et par av kjørne har slitt sig og gjort ugagn; nu er de atter
bundet.“ — „Du måtte dog fli dig litt på en søndag,“ sa Nils,
idet han gik forbi in i stuen. „Ja, nu er det råd til at fli sig, når
arbejdet er ændt,“ sa Margit og gik efter. Hun begynte straks,
og sang mens hun stelte sig. Nu sang Margit godt; men somme
tider var hun litt tyk i målet. „Hold op med det gnålet,“ sa Nils;
han hadde kastet sig bakover i sengen. Margit holdt op. Da
kom gutten stormende in: „Her er kommet en stor, sort hund
til gårds, stygg i synet —!“ — „Hold kjæft, gut!“ sa Nils i
sengen, og tok den ene fot ut for at trampe med den; „fanden til
uvejr der står av den gutten støtt,“ mumlet han henefter, og drog
foten op igjæn. Moren truet til gutten. „Du ser da vel, at far
ikke er i godlaget,“ mente hun. „Vil du ikke ha litt stærk kaffe
med sirup i?“ sa hun; hun vilde gjøre ham god igjæn. Dette var
en drik som bestemoren hadde likt, og de andre med henne. Nils
likte den slet ikke, men hadde dog drukket den, fordi de andre
gjorde det. „Vil du ikke ha litt stærk kaffe med sirup i?“
gjæntok Margit; ti han hadde ikke svart første gangen. Nils rejste sig
på begge albuer og skrek: „Tror du jeg vil tylle i mig det svineri!“
— Margit blev rent forundret, tok gutten med sig og gik.

De hadde adskilligt at stelle med ute, og kom ikke in før med
kvællsmaten. Da var Nils borte. Arne blev sendt ut på marken
for at rope ham in, men fant ham ingensteds. De væntet til
maten næsten blev kold, spiste så, og ænnu var ikke Nils
kommet. Margit blev urolig, sendte gutten til sengs og satte sig for
at vænte. Litt over midnat kom Nils. „ Kjære, hvor har du
været?“ spurte hun. „Det skiller dig ikke,“ svarte han og satte
sig langsomt på bænken. Han var full.

Siden var Nils ofte på bygden, og bestandig kom han full hjæm.
Jeg holder det ikke ut her hjæmme med dig,“ sa han, engang

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/1/0349.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free