- Project Runeberg -  Samlede værker / Første bind /
392

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Arne - Tolvte kapitel - Trettende kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

„Sig det, Eli!“ han rejste sig i glæden, men hugsed sig om
og sat.

Jeg vil ikke sige dig det for alt i værden!“ — hun lo. Jeg
sang for dig, da du bad.“ — „Det er sant; men nej, nej!“ —
„EH, tror du, jeg gjør nar av det lille verset du har digtet?“ —
„Nej, det tror jeg ikke, Arne; men det er ikke noget jeg selv har
gjort.“ — „Er det da av en annen?“ — „Ja, det kom således
farende.“ — „Så kan du jo sige mig det.“ — „Nej, nej, det er
ikke noget sådant heller. Arne, bed mig ikke mere!“ Hun gjæmte
visst hodet i sengen; ti det siste kom næsten bort. „Eli, nu er
du ikke snill mot mig, sådan som jeg har været mot dig!“ han
rejste sig. „Arne, det er forskjel ... du forstår mig ikke ... men
det var ... jeg vet ikke selv ... en annen gang... Bliv ikke sint
på mig, Arne! gå ikke fra mig!“ hun begynte at gråte.

„Eli, hvad fattes dig?“ han lyttet. „Er du syk?“ han trodde
det ikke selv. Hun gråt ænnu; han syntes han måtte gå frem
eller tilbake. „Eli!“ — „Ja,“ de hvisket begge. „Tag mig i
hånden!“ Hun svarte ikke; han lyttet, skarpt, kort— følte sig frem
over åklæet, og fik en varm liten hånd som lå bar.

Da gik det i trapperne, og de slap hinannen. Det var moren
som kom med lys. „I sitter nok for længe i mørket,“ sa hun og
satte staken på bordet. Men hverken Eli eller han tålte lyset;
hun vændte sig mot puten, han holdt for øjnene. „Å ja; det gjør
litt ondt i førstningen,“ sa moren; „men det plejer at gå over.“

Arne létte nede på gulvet efter den hue han ikke hadde med,
og så gik han.

Dagen efter hørte han at Eli vilde komme ned litt efter middag.
Han samlet sit værktøj og sa farvel. Da hun kom ned, var han gåt.

TRETTENDE KAPITEL



Sent kommer våren in imellem fjællene. Posten som drog
efter kongevejen om vinteren, og det tre ganger i uken, går
allerede i April blot én gang, og beboerne føler da, at utenfor dem
er sneen kastet, isen brutt, dampskibene i fart og plogen sat i
jorden. Her ligger ænnu sneen tre alner høj, fæet rauter på båsen,
og fuglene kommer, men gjæmmer sig og fryser. Den enkelte
rejsende fortæller, at han har sat vogn efter sig nedi dalen, og
han har blomster med og syner dem; disse har han plukket ved
vejkanten. Da ottest folket, går omkring og tales ved, ser mot
solen og utover, hvor meget den orker for hvær dag. De strør
med aske på sneen, og tænker på dem som nu plukker blomster.

I en sådan tid var det at gamle Margit Kampen kom gående
op over præstegården og bad om at få tale med far. Og hun blev

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:01 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/1/0394.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free