- Project Runeberg -  Samlede værker / Første bind /
411

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Arne - Femtende kapitel - Sekstende kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

        så hvad æn hændte,
        det brøt ej ned —
        med sang det vændte
        mot kjærlighed.

Den magt som gav mig min lille sang,
den gav mig frændskap med alt som længes,
og derfor kunde jeg aldrig stænges
og kort kun stanses av selvsykt hang;
        jeg måtte fremad,
        om æn det sved —
        og fant så hjæmad
        til kjærlighed.

Den magt som gav mig min lille sang,
må mig gi magt til at nå de andre,
så jeg fra vejen jeg får at vandre,
kan glæde nogle en enkelt gang.
        Ti større gammen
        jeg ikke ved,
        æn synge sammen
        i kjærlighed.

SEKSTENDE KAPITEL



Det var ut på høsten, folk holdt på at kjøre in i hus. Det var
en klar dag, det hadde regnet om natten og morgenen, derfor var
luften mild som om sommeren. Det var en lørdag, men desuagtet
stævnet mange båter over Svartvatnet hen mot kirkesiden,
mannfolkene sat i skjorteærmer og rodde, kvinnfolkene sat foran og
i skottet med lyse tørklær over hodet. Men ænnu flere båter
stævnet over mot Bøen, for derfra senere at ro ut i stort følge;
ti idag gjorde Bård Bøen bryllup for sin datter Eli og Arne
Nilsson Kampen.

Alle dører stod åpne, folk gik ut og in, barn med kakestykker
i hænderne stod rædde for sine nye klær ute på gården og så
fremmed på hværandre; en gammel kone sat oppe på
stabbur-trappen for sig selv; det var Margit Kampen. Hun bar en stor
sølvring med flere småringer fæstet til den øvre sølvplate; den
så hun på en gang imellem; hun hadde fåt den av Nils den dag
hun stod brud med ham, og hadde aldrig båret den siden.

Omkring i de to-tre stuer gik kjøgemesteren og de to unge
brudesvenner, præstens søn og Elis bror, og skjænket folk, efter
hvært som de kom til det store bryllup. Oppe på Elis værelse

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:01 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/1/0413.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free