- Project Runeberg -  Samlede værker / Første bind /
470

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - En glad gut - Tolvte kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

470 EN GLAD GUT

vinduet, og Øjvind var den som først utbrøt: „Det er
skolemesteren og .. ja, jeg tror det næsten___jo, visst er det ham!“

— „Jo, det er gamle Ole Nordistuen,* sa også Tore, idet han
vændte sig fra vinduet for ikke at sees; ti de to var alt foran huset.

Øjvind fik et blik av skolemesteren, i det samme han forlot
vinduet; Bård smilte og så tilbake på gamle Ole, der strævde i
vej med stok og de små, korte skridt, hvortil et ben stadig
løftedes højere æn det annet. Utenfor hørtes skolemesteren at sige:
„Han er nok nylig kommet hjæm,“ og Ole to ganger at sige:
„Nå-nå.“

De stod længe stille ute i gangen, moren var krøpet op til den
krok hvori mælkehylden stod, Øjvind hadde sin yndlingsplass,
nemlig ryggen lænet op til det store bord og ansigtet mot døren,
faren sat der ved siden av. Ændelig banket det på, og in trådte
da skolemesteren og strøk hatten av, siden Ole og strøk huen
av, hvorefter han vændte sig mot døren for at lukke den; han
var lang i vændingen, han var åbenbart unselig. Tore rejste sig,
bad dem sitte inpå; de satte sig side om side på bænken foran
vinduet, Tore satte sig ned igjæn.

Men således som nu skal fortælles, gik frieriet til.

Skolemesteren: „Vi fik et vakkert vejr allikevel i høst.“—Tore:
„Det har laget sig nu på det siste.“ ■*- „Han står nok ellers længe,
siden han er sprunget over på den kant.“ — „Er I færdige med
høstningen deroppe?“— „Ikke det; Ole Nordistuen her, som du
kanske kjænner, ønsker gjærne din hjælp, du Øjvind, hvis ellers
intet var i vejen.“ — Øjvind: „Når den blir begjært,, skal jeg
gjøre hvad jeg kan.“ — „Ja, det var ikke så ganske for det snare
han mente. Det går ikke frem med gården, synes han, og han
tror det er den rette driftsmåte og tilsyn som mangler.“ Øjvind:
,Jeg er så lite hjæmme.“ — Skolemesteren ser på Ole. Denne
føier han nu må rykke i ilden, rømmer sig et par ganger og
begynner fort og kort. „Det var, det er .. ja .. det er meningen,
at du likesom skulde ha fast ... at du skulde, ja likesom ha det
hjæmme deroppe hos os, — være der, når du ikke var ute.“ —
„Du skal ha mange takk for tilbudet, men jeg vil gjærne bo hvor
jeg bor.“ — Ole ser på skolemesteren, som siger: „Det går nok
likesom i bulder for Ole idag. Saken er, at han har været her
en gang før, og erindringen derom lægger ordene litt i kors for
ham.“ — Ole raskt: „Således er det, ja; jeg for galmannsfærd,
jeg droges så længe med jæntungen, til træet fliset sig. Men glæmt
skal være gjæmt; vind bryter kornet ned, men ikke sno;
regn-bækken løser ikke stor sten; sneen i maj blir ikke længe liggende;
det er ikke tordenen som slår folk ihjel.“ De ler alle fire;
skolemesteren siger: „Ole mener, at du skal ikke huske dette længer,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/1/0472.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free