- Project Runeberg -  Samlede værker / Første bind /
524

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Jærnbanen og kirkegården - Første kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

oprettes, var der vel andre vejer at komme til den på æn over de
døde mænns gaver og de levendes kjærlighed. Han var litt
usikker i stemmen, da han sa dette, men tok sig igjæn, da han
gik over til at tale om kornmagasinet som sådant og at bevise
hvori dets gavn bestod. — Lars svarte ham grundig på det siste
og føjde dernæst til: „Et og annet kan for resten gjøre mig
tvilsom på, om denne bygd er til for de levendes skyll eller for de
dødes. Ænvidere om det er en enkelt families kjærlighed og had
som rår her, eller om det er det heles gagn.“ — Hurtig svarte
Knut: Jeg vet ikke om den som nu taler, er den som minst har
nytt godt av denne familie — både av den som er død, og den
som nu lever.“ Det første sigtet til at Knuts mægtige farfar hadde
i sin tid reddet gården for Lars’s farfar, da denne på sine egne
vegne var en liten rejse inne på tugthuset.

Halmstrået, som længe hadde gåt meget fort, gik nu med én
gang rolig. „Jeg har ikke den vane overalt at ville tale om mig
selv og min familie,“ sa han og tok saken fat, rolig, overlegent,
og gav en oversigt som han førte mot et bestemt mål. Knut
tilstod sig selv, at han aldrig hadde set saken fra den vidde eller
hørt sådanne grunner; han måtte uvilkårlig se op på ham. Lars
stod høj, svær, med klarhed over den stærkmurede panne og i
de dype øjne. Munnen var knap, halmstrået hang ænnu i
munnviken og lekte; men en vældig styrke lå omkring. Han holdt
hænderne på ryggen og stod bent op og ned, mens røsten gav
denne dumpe klang fra dypet, som var han plantet i jorden.
Knut så ham for første gang i sit liv og følte en angst ned i sit
innerste; ti denne mann hadde altså altid været ham overlegen!
Han hadde tat alt Knut selv visste og fortalte, men hadde kastet
vraket tilbake og beholdt hvad der hadde git denne skjulte,
stærke vækst.

Knut hadde ammet ham og ælsket ham; det var blet en
kjæmpe av ham, men som nu hadet Knut dypt, forfærdelig; han
kunde ikke forklare sig hvorfor, men han følte det instinktmæssig,
mens han så på ham, og herover glæmte han alt annet og fór op:
„Men Lars, Lars, hvad i Herrens navn går der av dig?“
Bevægelsen tok ham ... „dig som jeg har ... du som har“ ... han
kunde ikke få et ord frem, han satte sig; men for at kjæmpe
rørelsen ned som Lars ikke var værdig til at se, tok han sig
sammen, slog i bordet og gnistret under det stærke, lurvede hår,
som altid hang ham ned i øjnene. Lars stod, som var han ikke
blet avbrutt, vændte kun hodet til de andre, spørgende om dette
skulde være slag i saken; ti i så fall behøvde man jo ikke
længer at tale om den.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:01 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/1/0526.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free