- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
29

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fjærde kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FISKERJÆNTEN 29

og tårerne vilde briste frem, — så han, som var fallt fra under
til under, nu grepes av den største skamfullhed over hvad han
hadde gjort, og ikke visste hvad han mere vilde, men følte han
burde gå, og gik.

Ænnu kl. 12 stod hun i sit åpne kvistvindu med kjæden i hån-
den. Eftersommernatten lå venlig over by og fjord og fjærne
fjæll; fra gaten lød atter den spanske sang; ti foreningen hadde
fulgt Yngve Vold hjæm. Ord for ord hørtes; de gik om en fager
krans. Kun to stemmer sang ordene, de andre gav med munnen
guitar-akkompagnement:

Tag imot kransen, den er til dig,
tag imot kransen, tænk litt på mig!

Her er det grønneste

græs til den skjønneste,

her er den hvideste

blomst til den blideste,

her er den fulleste

knopp til den huldeste,

her er et eneste

blad til den reneste.
Tag imot kransen, den er til dig,
tag imot kransen, tænk litt på mig!

Da hun om morgenen slog øjnene op, hadde hun været i en
av sol på alle kanter gjænnemskinnet skog, hvor alle trær var
det man kaller gullregn, og hang med lange, lyse dusker, som
næsten rørte ved henne når hun strøk igjænnem. Straks husket
hun kjæden, grep den og hængte den over sit linned. Så la hun
et sort tørklæ over linnedet og kjæden derover; ti den tok sig
bedre ut på sort. Bestandig sittende i sin seng spejlte hun sig i
et lite håndspejl: — skulde hun virkelig være så smuk? Hun
stod op for at fli sit hår og så atter spejle sig, men kom i hug
moren som ænnu intet visste, hvorfor hun skyndte sig; hun måtte
jo ned og fortælle. Nætop som hun var færdig og skulde hænge
kjæden om halsen, fallt det henne in hvad moren vilde sige, hvad
alle mennesker vilde sige, og hvad hun skulde svare, når de spurte
hvorfor hun bar denne kostbare kjæde. Da spørsmålet var meget
rimeligt, kom det alvorligere og alvorligere igjæn, intil hun lette
frem en liten æske, la kjæden i den, stak æsken i lommen — og
følte sig for første gang i sit liv fattig.

Hun kom ikke dit hun skulde, den formiddag; ti ovenfor byen,
omtrent hvor hun hadde fåt kjæden, blev hun sittende med den
i hånden, og med en følelse som hadde hun stjålet den.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free