Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ellevte kapitel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
94 FISKERJÆNTEN
skulde gå i stykker”, lød som fjærn lokken i en skog, når man
står og sunder sig på hvor vejen går.
Signes brev fulgte ham, hvor han rejste, og var den tråd der
holdt. Hun tænkte gjænnem hvær linje at styre Petra like i hans
favn, men gjorde nætop det motsatte; ti Petras kunstnernatur steg
op for ham av disse brev; det midtpunkt i hennes begavelse som
han selv forgjæves hadde søkt, hadde Signe stadig for øje uten at
vite derav — og straks han forstod det, forstod han både hennes
og sin fejltagelse, og blev som et nyt menneske derved.
Han vogtet sig nøje for at skrive til Signe om det som hennes
brev lærte ham. Det første ord måtte ikke komme fra Petras
omgang, men fra henne selv, at intet skulde forhastes. Men fra
den stund dette var gåt op for ham, hadde han også set Petra i
nyt lys. Naturligvis: disse idelig hinannen jagende øjeblik, hvært
enkelt fullt følt, men alle sammen i det uændelige motsigende, så-
dan måtte jo en kunstners begynnelse være. Og arbejdet måtte
bli at samle dem i stærk væsenshelhed; ellers blev alt stykke-
værk, og livet selv bare kunst. Altså: ikke for tidlig in på banen!
Taushed så længe som muligt, ja motstand.
På denne måte optat visste han selv ikke av før Petra var på
ny blet det stadige arbejde i hans sjæl — men arbejde for et
fremmed mål. Han tok kunsten rundt om sig i øjesyn, men
især kunstnerne, og av disse især scenens. Han så meget som
måtte forfærde en kristen. Han så de uhyre misbruk. Men så
han ikke det samme rundt om sig, så han det ikke også i kirken?
Fordi der var hule præster, var kallet det samme evige, store.
Når arbejdet til sanhed som overalt var begynt, fik magt i livet
og digtningen— skulde det da ikke også nå scenen?
Han var efterhånden blet sikker i sin sak. Med megen glæde
så han av Signes brev, at Petra utdannet sig stærkt, og at Signe
var den rette til at hjælpe henne. Nu var han kommet hjæm for
at se og takke denne fylgje, som selv ikke visste av hvad hun
hadde været ham.
Men han var også kommet for at gjænse Petra. Hvor langt
var hun nådd? Ordet var sagt, han kunde altså tale frit med
henne derom; det var dem også begge kjærkomment; ti så talte
de ikke om fortiden.
Imidlertid forstyrredes de snart av gjæster fra byen, inbudne
og uinbudne! Sakerne stod dog allerede så, at et eneste velnyttet
tilfælde kunde bringe klarhed — og dette førte gjæsterne med sig.
Der gjordes nemlig et stort selskap for dem, og i dette selskap,
straks efter middagen, da herrerne var forsamlet i kontoret, gled
samtalen in på skuespillet; ti en stiftskapellan hadde set en kriste-
lig etik ligge opslåt på provstens bord og hadde møtt det forfærde-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>