- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
115

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida -
Brudeslåtten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

år lot Gud dem ha denne glæde hos barnet; men så tok han
også den.

Den første tanke de kunde finde sig til rette i efter dette slag,
var den, at de hadde holdt for meget av barnet. Derfor hadde de
tapt det. Og da de så fik ett til, var det som ingen av dem våget
at gi sig hen. Men barnet, som i begynnelsen også syntes sykt,
kviknet til, og var meget muntrere æn det foregående, så det blev
uimotståeligt for dem. De fik en ny, ren glæde i stand; de kunde
glæmme hvad der var hændt, når de sat hos det. Da barnet var
to år gammelt, tok Gud også det.

Enkelte mennesker er utvalgt av sorgen. Det er nætop dem
som vi synes trænger minst til den. Men det er også disse
som kan bære troens og forsagelsens vidnesbyrd sannest ut. De
to her hadde tidlig søkt Gud sammen; herefter var deres eneste
møte sat hos ham. Livet på Tingvold hadde længe været tyst, nu
blev det som i en kirke, før præsten trær in. Arbejdet gik sin
urokkelige gang, men mellem hvær arbejdsstund hadde de to en
liten opbyggelsestime sammen, hvori de møttes med hine hinsides.
Det voldte ingen avbrydelse, at Randi kort efter det siste tap fik
en datter; de to døde hadde været gutter, og en jænte var dem
alt av den grunn ukjær. Desuten visste de ikke om de skulde få
beholde henne. Men den sundhed og glæde som moren hadde
nytt like foran tapet av den siste gut, var kommet barnet hun bar,
til gode; det viste sig snart at være en ualmindelig livlig jænte med
morens fagre åsyn i knop. Fristelsen kom atter over de to
ensomme folk til at sætte sig hen med barnet i håb og glæde; men
det skjæbnesvangre to-år var ænnu ikke nådd, og da det nåddes,
var det dem som de kun hadde fåt frist. De turde ikke.

De to gamle hadde holdt sig meget avsides. Ti det sinn som
hine bar på, lot sig ikke nå av trøst eller andres glæde. Knut
var desuten altfor værdslig-livlig til at sitte længe i en sørgestue
eller stadig møte frem til opbyggelse. Derfor flyttet han over til
et bruk han ejde, og som han hittil hadde paktet bort; nu tok han
det selv og inrettet det så let og vakkert for sin kjære Astrid, at
denne, som dog helst vilde ha været på Tingvold, blev hvor han
var, og lo med ham i stedet for at gråte med barnene.

Da var Astrid en dag over hos svigerdatteren; hun så den lille
Mildrid, og hun så at barnet gik ganske for sig selv; moren turde
næppe røre ved henne. Hun så, da faren kom in, samme sørgmodige
tilbakeholdenhed mot hans eget eneste barn. Hun dulgte
sine tanker; men da hun kom hjæm til sin egen kjære Knut, la
hun ut for ham, hvor galt det stod til på Tingvold; der var nu
deres plass. Lille Mildrid måtte ha nogen som turde være glad i
henne; for der vokste noget så fint og fagert op for slægten i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free