- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
246

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - IX - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

så vidt hun kunde se. Rønnaug bøjde sig over barnet, ikke så
hun op, ikke talte hun. Men Magnhild så at der trillet store tårer
over det fine tæppe der lå på vuggen. Der blev pinlig stillt.

Rønnaug rejste sig, og med et sideblik på Magnhild gik hun
fort forbi henne in i forreste rum, hvorhen Magnhild ændelig og-
så måtte gå efter. Da stod Rønnaug ved vinduet. En vogn stanste
i det samme utenfor, Magnhild så at den blev dradd av tre mænn;
det var en ny, vakker rejsevogn, den vakkreste hun hadde set.
„Hvem ejer den?“ „Det er min,“ svarte Rønnaug.

Betsy Roland kom in og spurte om noget; Rønnaug fulgte
henne ut. Da hun straks efter kom igjæn, gik hun like hen til
Magnhild, der ænnu sat og så på vognen. Rønnaug la den ene
arm over hennes hals. „Will you go with me in this carriage
through the country, Magnhild?“ Allerede ved berørelsen var
Magnhild blet rædd, hun kjænte Rønnaugs øjne, følte hennes ånde,
armen lå over henne som en jærnstang, skjønt den visst ikke
trykte. „Vil du rejse mæ meg op gjønno lande in this — i denne
vogn, Magnhild?“ hørte hun én gang til, og røsten bævet. ,Ja,“
hvisket Magnhild.

Rønnaug slap henne, gik til det annet vindu og så ikke mere
in. „Er den vogn fra Amerika?“ — „London.“ — „Hvad gav du
for den?“ — „Charles bought it.“ — „Er din mann med dig?“ —
„Yes — ja“ — og hun tilføjde: — „Not here; Constantinople, —
delivery of guns. — September we are to meet — Liverpool.“ Og
da så hun op på Magnhild med et stort blik. Hvad mente hun
med det?

Magnhild vilde gå. Rønnaug fulgte henne ned ad trappen. De
gik begge bort til vognen, om hvilken der stod flere folk, som
nu drog sig noget tilbake. Rønnaug viste frem endel bekvemme-
ligheder ved den, og idet hun hadde hodet inne i den, spurte
hun: „Dine rum up stairs are they to be let?“ — „Nej, det er
bryderi med slikt.“ Rønnaug sa raskt godnat, og hoppet op ad
trapperne.

Magnhild hadde ikke gjort mange skridt, før hun følte at hun
bestemt burde ha budt Rønnaug at bo ovenpå. Skulde hun
vænde om? Å nej.

Dette blev en av Magnhilds våkne nætter. Rønnaug hadde skræmt
henne. Og denne rejse? Den vilde hun aldrig i værden foreta!

X

Den første hun så, da hun klokken over ti kom frem av sit
soverum, var atter Rønnaug, som da kom nede fra ladestedet, og
nætop nu in til henne — nej, ikke til henne, men til præsten,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0246.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free