- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
281

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

støv 281

skråtak, altaner, verandaer prøvde at holde stil i det utvændige.
Jeg har hørt hvor mange rum der er i huset; men jeg har
glæmt det.

Den siste tilbygning er gjort av den nuværende ejer og er foretat
i en slags moderniseret gotik.

Bak hovedbygningen ligger gårdens andre hus i en halvmåne,
der dog hovner styggt til den ene side. Imellem disse og hoved-
bygningen kjørte jeg nu frem, for efter skyssguttens råd at holde
ved et bislag på den gotiske fløj. Jeg så ikke et levende væsen
på gården, ikke engang en hund. Jeg væntet litt, men forgjæves,
og gik derpå gjænnem bislaget in i en gang hvor jeg tok av mig,
og derfra in til højre i en lys stor forstue. Heller ikke her så
jeg nogen; men her hørte jeg enten to barnestemmer og en kvinne-
røst eller to kvinnestemmer og en barnerøst, og sangen kjænte
jeg; ti den drog nætop landet rundt, denne lille pikes klage over
at hun allesteds var i vejen, untagen hos Gud i himlen der så
gjærne vilde ha ulykkelige barn hos sig. Den klang noget frem-
med, denne klage, inne i det lyse, livlige rum, fyllt av geværer
og andre jagtredskaper, rensdyrhorn, rævebælger, gaupeskinn og
lignende påtagelige gjænstande, ordnet med den mest utsøkte
smak.

Jeg banket på, og trådte in i en av de skjønneste dagligstuer
jeg har set her i landet, så lys den ligger mot fjorden, så stor,
så pragtfull. Væggenes blankpolerte træfelter skiltes av utskårne
træfigurer, som hvær bar en byste eller en mindre statue; stilfulle
møbler var til alle sider fremrullet over brüsselertæpper. Moody-
Sankey’s månesyke vise fløt utover her som et gulhvitt laken.
Der er kristelig sang som hører til det skjønneste jeg kjænner;
men denne gjorde et intryk som var der under det moderne rum
en krypt-kirke fra middelalderen, hvor innestængte nonner holdt
dødsceremonier mellem osende lamper, og hvorfra dampen og
klangen uadskillelig forbundet sneg sig op i det nittende århun-
dredes lyse forestillinger og behagelige kunst.

Det var en kvinne og to gutter som sang, den ældste på syv
år eller vel det, og den yngste et år yngre. Kvinnen vændte
åsynet mot døren og stanste ganske forundret ved min intræden;
gutterne vændte mot vinduet og så ikke på henne; de var fullt
optat av sit; derfor blev de ved en stund efter at hun hadde
hørt op.

Disse to gutter var den ene av farens slægt, den andre av
morens; kun var hennes store øjne insat i begge. Den ældste
gut hadde langt ansigt med høj panne og rødligt hår, og han var
fregnet, altsammen som faren. Den yngstes figur var morens, litt
fremoverlutende, fordi hodet ikke steg rakt op av skuldrene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0281.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free