- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
303

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Det lange ophold i parken uten ytterklær og med våte føtter,
den overanstrængte sjælstilstand og nattevåken, den mot sig selv
så hensynsløse måte hun bare vilde et eneste ett på, så hun
glæmte at spise, ja trængte heller ikke til det ... tok tilsist magten
aldeles fra henne. Men sygdommens første mærker gik sammen
med hennes hvileløse, henrykte tilstand; ikke hun selv, ikke
andre ænste den. Ændelig måtte hun til sengs, men der var
allikevel slik glæde, ja fryd over henne, at de andre ikke fik tid
til angst; hennes feberfantasier fløt sammen med hennes liv, hen-
nes ønsker, hennes tro, det var ofte ikke godt at skille. Alle
skjønte at hun var syk, men ikke at her var fare. Lægen var en
av disse som ikke gjærne taler; men hadde her været fare, så
hadde han talt; — naturligvis. Stina hadde overtat tilsynet, og
hun levde innen sine egne drømme og håb, og bortforklarte alt,
når Atlung viste uro.

Da kommer han hjæm en middag fra fabrikkerne, varmer sig,
og går op på den store sal, der de lå allesammen; for moren
vilde være hvor gutterne var. Hennes seng stod slik at hun kunde
se dem begge. Han kom sagte in. Der var luftigt og godt, og
dyp fred. Ingen annen æn de syke, såvidt han straks kunde se,
var i rummet; men han opdaget siden, at våkekonen var sovnet
av i en stor stol som hun hadde dradd hen i kroken nærmest
ovnen. Han vækket henne ikke; han stod litt over hvær av gut-
terne, som enten sov eller lå i en døs, og derfra gik han like
sagte hen til sin kjære hustrus seng, glædet sig over at også hun
hadde fred, kanske sov; ti han hørte ikke hennes pludder, som
ellers altid hilste ham.

En skjærm var sat for mot vinduet, han så ikke klart, før han
kom nærmere. Hun lå med åpne øjne; men tåre på tåre trillet
av dem ...

„Hvad er det?“ hvisket han opskræmt. I hennes ændrede
stemning så han med én gang hvor medtat hun var. Hvorfor i
al værden hadde han ikke set det før? Eller hadde han set det,
men i den grad været full av hennes sikkerhed, at han ikke hadde
regnet det for noget? Et øjeblik var det ham som vilde han falle;
men hans frygt for henne gav ham kraft.

Så snart han kunde, hvisket han: „Hvad er det, Amalie?“ —
„Jeg ser det på dig at du vet det,“ svarte hun hviskende og lang-
somt tilbake; hennes læber bævet, hennes øjne fylltes og tømtes;
men ellers lå hun aldeles stille. Hennes hænder — å, hvor var
de magre; ringen lå meget rummeligere om fingeren, og dette
hadde han dog set før; men hvorfor ikke tænkt over hvad det
betydde? — Hennes hænder hvilte helt utstrakte, hvær på sin
side av legemet, der syntes ham så tynnt under tæppe og laken.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0303.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free