- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
324

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

324 MORS HÆNDER

Denne svære skikkelse med det vældige hode holdt disse to
små, én i hvær arm, som to fallskjøter der slæpte. Og derunder
lo og jubilerte han som det villtreste barn. Han så så snill og
glad ut som årets længste dag ved Nordpolen. De andre, som
hadde lagt an på at få ham full — det var de dannedes sport den
gang at få Karl Mander full, siger jeg dig! — dem kom han i
triumf med. Han var forfærdelig stolt av det. Høj og skulderbred
i lystærnete, ullne klær, så tynne og fine; for han tålte ikke hete,
han var en koldtvandsvasker av første rang, badet ænnu, når isen
kom. Han holdt hatten, en let en, som kunde lægges sammen,
i venstre hånd. Som regel gik han således, han hadde aldrig hat
på hjæmme, og ute hadde han den i hånden.

Stort busket hår, et uhyre hår, brunt; nu væltet det ned over
den bratte pannen — ja, du har hans panne — og så skjægget!
Jeg har aldrig set så dejligt skjæg. Det fallt i det lyse og var
meget tæt, men det ejendommelige ved det var den fine krusnin-
gen. Det var rent ut lækkert, hvad skjæg Sjælden er.

Og så disse dype øjnene, så strålende — noget av dem har
du — og op fra dem næsen, så fint bøjd, for han var en fin
mann! “

„Var far — ?“

„Du evige Gud, har jeg ikke engang git dig intryk av det?“ —

„Jo — men — de andre har —.“ Hun tidde, og nu stanste
moren.

„Magne! Jeg har ikke kunnet, jeg har ikke villet værge dig
mot alt det av andre. Så længe du var barn eller halvvoksen,
kunde jeg ikke forklare dig alt som det var. Det vilde også ha
ledet dig til at forsvare hvad du ænda ikke hadde ævner til at for-
svare. Og det kunde skade dig. Så var det noget annet også.

Men nu skal du få vite det: fra du var barn, har jeg aldrig git
dig et råd som ikke kom fra din far, du har aldrig set ham; men
jeg kan også si at du aldrig har set eller hørt nogen annen æn
ham. Gjænnem mig, skjønner du.“

„Hvorledes, mor —?“

„Vi kommer til det. Nu skulde jeg gi at forstå hvordan jeg
kom til at ægte ham.“

„Ja, kjære —!“

„Han stod der på katedret og hældte vand i sig, glas efter glas.
Han hældte i sig hele karaflen, og fik mere. Folk lo, og han lo.
Måten han grep om karaffel og glas på, var en full manns, og
han så op og omkring sig, som kunde han ikke rigtig finne hver-
ken sig eller os. Og lo. Men likevel ... gjænnem det der alt-
sammen så jeg guden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0324.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free