- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
358

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

fru Holme sa det. „Det gjør ingenting!“ svarte Ella. Så megen ærlig
tilbedelse av en buket hadde den annen aldrig set, — og Ella fik den.

Derfra til Andresens på hjørnet; en av handelsbetjentene tok
timer hos Ella i handelsregning; hun vilde sige ham av og få
ham til at varsku hele det store parti. Hun bad ham om det
med tændende øjne, og han lovte det med ild. Det lækkreste
røde sjal hang like foran henne. Det måtte hun ha over hodet
idag, når hun kjørte ut; for at hun skulde kjøre ut idag,
derom var ingen tvil! Andresen selv kom til, just som hun
spurte på sjalet; han så et snev av hennes blomster inne i papir-
pakken; „det var da dejlige roser,“ sa han. Straks brøt hun én
av, og gav ham. Fra rosen så han bort på henne selv; hun lo
og spurte om han vilde slå litt av på sjalet; nu hadde hun ikke
fullt sa mange penger igjæn. „Hvor mange har De?“ spurte han.
„Akkurat en halv krone for lite.“ Han la selv sjalet sammen for
henne. — På gaten traf hun Cecilie Monrad; Ella spilte med en
søster av henne, og slap nu at trave like til den andre ænde av
byen. Alt lykkes for mig idag. „Har De læst om de to som
dræpte sig sammen i Kjøbenhavn?“ spurte Cecilie. Jo, det hadde
Ella; frøken Monrad fant det var gyseligt. „Hvorfor?“ — Jo,
mannen var jo gift. — „Sant nok,“ svarte Ella; „men så ælsket
de!“ Hennes øjne var et glødhav, Cecilie slog sine ned og blev
rød. Da tok Ella hennes hånd og trykket den. — Der fallt jeg
like op i en kjærlighedshistorie, tænkte hun, og fløj mer æn hun
gik opover mot villabyen; hennes fleste elever bodde deroppe.
På et tak så hun to stær, de første i år; tøvejret for nogen dager
siden hadde vel narret dem. Men ikke at stærene var forknytte;
nejda, de ælsket! „Mama, mama!“ hørte hun i det samme. Hen-
nes gutter var det så tydelig! Hun hadde vel tænkt på dem, da
hun så stærene. Så optat var hun av det, at hun kom for langt
ut på vejkanten; derved trådte hun på en fjæl-stump som bikket
op; hun hadde nær fallt. Men under fjælen var det vår; der
stod nemlig igjæn fra tøvejrstiden — jamæn var det løvetann! Så
lej den kan bli længer ut på sommeren, — som første mann er
den velkommen! Hun bøjde sig ned og tok blomsterne. Hun
puttet dem in til roserne; løvetannen så fatteslig ut der; men de
første i år og funnet idag!

Herefter var hun aldeles overgiven. Hoppet nedover bakkerne,
da hun var færdig; hilste kjænte, halvkjænte like, og da hun atter
så Cecilie, la hun blomsterne fra sig, laget en sneball, og sendte
henne i ryggen.

Hjæmme fik hun gutterne inpakket og i slæden sammen med
Tea. „Mama, mama!“ ropte de og pekte op mot hotellet; der
stod Aksel Årø og hilste.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0358.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free