- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
371

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

dens form og farve, og du blir meget nysgjærrig; for hun er noget
for sig selv.

Kirsten Ravn mistet sin mor den dag hun blev født, og sin far
da hun var fem år. Han efterlot henne en pen formue i obliga-
tioner med uttrykkelige vilkår, at kapitalen skulde være urørlig,
og renterne ene brukes av henne, enten hun giftet sig eller ej.
Han tænkte således at bestemme over hennes karakter. Hun blev
opdraget hos tre forskjellige i den vidtforgrente familie — som
heller burde kalles et folkefærd, såsom den intet annet fælles-
mærke har æn trangen til at gå hvær sin vej. Hvor to Ravn’er
kommer sammen, er de i regelen uenige om alt de taler om;
men som sagt holder de ubrødelig sammen. Ja, i deres øjne er
der egentlig ingen annen familie til som er „morsom“ — alle
Ravn’ers adjektiv.

Kirsten var et receptivt talent; hun læste alt og husket alt, hvad
egentlig vil sige at hun hadde et logisk hode; ti at huske er jo
at ordne. Hun var følgelig nummer én i alt hun rørte ved; dette
og at hun var hos andre der spekulerte en smule i henne, føl-
gelig smigret henne, det bestemte like så tidlig over hennes væsen
som pengene. Hun var ikke i nogen måte hovmodig, det lå ikke
til Ravn’erne at være det; men ti år gammel vilde hun ikke mere
leke; hun gik in i skogen og digtet kjæmpeviser. Tolv år gam-
mel vilde hun bare gå i silke, og tross en tante med krøller og
kniplinger og gruelig mange ord satte hun det igjænnem. Hun
var rank og pertentlig i sin silke og fremdeles nummer én. Hun
laget vers om ridder Åge og jomfru Else, om fugler og blomster
og megen sorg. Efterat hun var kommet i de voksnes ring, da
andre unge kvinner som har råd til det, anlægger silke, sluttet
hun med sin. Det „glatte og glinsende“ var hun blet kjed av, ja
hun sværmet nu for fin ull og dyr fløjel i alle farver; kjoler i
renæssancestil blev hennes favoritter og æmne for hennes studium.
Hun skar dem ut i brystet som på Leonardos og Rafaels kvinde-
lige portrætter, la også i andre måter an på at ligne dem. Hun
skrev ikke længer vers, men fortællinger, strængt stiliserte med
sproglig sans, men alt annet æn umiddelbare. De var korte, med
en mere eller mindre klar pointe. Fortællinger av en dame på
atten år plejer ikke at gjøre opstyr; men disse var i særegen grad
dristige. Deres eneste mål var øjensynlig at forarge. Hun satte
ikke sit navn på, men „Pus“; det var imidlertid for fristende at
fortælle, at den forfatter som i en tid da alle forfattere så gjærne
vilde forarge, gjorde det med mest ro, var en fint opdraget dame
av landets beste familie, atten år gammel. Snart visste alle at
„Pus“ var henne med det utslagne røde hår, „den høje renæssance
med Tizianhåret“. Håret var meget rikt, let krøllet og glinsende;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0371.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free