- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
400

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

400 ABSALONS HÅR

Spænningen mellem hans mor og ham vokste til den største
højde den ænnu hadde nådd. Han tænkte for ramme alvor på
at forlate både henne og landet. Han hadde jo en del penger til-
overs efter patentsalget, og han skulde nok skaffe sig flere.

Som det bød ham imot at gå i mark og skog uten Helene!
Studere kunde han ikke; ingen hadde han at tale med. Hvad
skulde han gjøre? Han gav sig til at ro — ro lange turer, helst
bort fra bugten, ja helt in til byen.

En dag som han ror langs kysten til venstre utenfor bugten,
lægger han mærke til at ler- og hælleformationen i bakker og åser
her hadde et ispræng av grått. Helene hadde sagt ham at der-
borte „så det så underligt ut, siden de store trærne var borte“.
Men da de måtte i båt for at se det, hadde han latt yttringen gå
forbi. Nu la han til derborte. Der var dypt like ned og bratt
opover; men han kløv. Han hadde tænkt at dette var kalk; —
men han trodde ikke sine egne øjne: det var cement, aldeles be-
stemt cement! Hvor langt strakte den sig? Såvidt han kunde se,
gik lejet langt utover — kanske næsten til gårdens grænse. I
hvært fall var her mere æn nok for den stærkeste drift i mange,
mange år, dersom her bare var nok kulsyre i leren og kalken.
Han var ikke sen med at slå av nogen stykker, få dem i båten
med sig og hjæm og gjøre analyser. Sjælden har nogen rodd fortere
æn han nu skjøt forbi holmerne og in i bugten, frem mot støen
under husene. Holdt cementen de rette forhold, så var her det
som gjorde Helene og ham uavhængige av dem allesammen —
og det straks!

Med tilrakkede klær og hænder, ansigtet i sved, kom han
senere på dagen stormende op til sin mor med resultatet: „Her
skal du få noget at se!“

Hun sat og læste, så op, blev kridhvit ... „Er det cementen?“
spurte hun, idet hun la boken fra sig. — „Vet du om den —?“
spurte han i højeste forundring.

„Gud, ja,“ svarte hun, rejste sig, gik bort til vinduet, frem igjæn,
presset hænderne mot hværandre, gnidende: „Så du også har
funnet cementen! — Så du også har funnet den!“

„Hvem før mig —?“

„Din far, kjære, din far. Første gang jeg var her — noget før
vi skulde rejse.“ Hun gjorde et ophold.

„Han kom stormende som du nu in til mig.....ja ikke så

fort, han var dårlig tilbens; men ellers i alle måter som du —“
hun lot øjnene med et eget blik gli hen over Rafaels tilsølte
hænder; de var ikke fine i sig selv, de hænder; de var nætop
hans fars.

Rafael så det ikke. „Hadde han da funnet cementlejet?“

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0400.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free