- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
453

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Gården og slægten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

gik de to navn i bytte fremover. Forsåvidt der var flere sønner,
het en av dem Klas og en annen Jürges, som i tidens løp blev
til Klaus og Jørgen. Blandingen med de hollandske slægtninger
fortsatte sig nemlig, så at ætten var like meget hollandsk som
norsk; stellet i huset gik længe helt på Hollandsk.

Men det var som racerne ikke blandedes likevel. Væntelig fordi
det hollandske element ikke var helt hollandsk; i så fall hadde
det lettere flytt over i det norske; men opblandet med spansk.
Det sorte hår, de lysende øjne, den magre krop arvedes fra led
til led i mænnene; men det lyse element og det kraftig bygde
legeme arvedes av kvinnerne; i dem fløt norsk blod sammen med
hollandsk. Sjælden såes nogen annen avståelse av den mandlige
del til den kvindelige, eller omvændt, æn at lyst og mørkt hår
møttes i rødt; eller at de lysende øjne også stundom flyttedes
over i en kvinnes åsyn.

Eget for ætten var at i hvært ægteskap fødtes flere kvinner æn
mænn. Krog’ene var vakkre folk og gjænnemgående formuende;
slægten var følgelig utbredt og anset. Den hadde ord for at holde
godt sammen om sine og sit.

Deres fælles præg var et klokt måtehold. I Norge er det jo
almindeligt at en formue ikke bevares i tre led. Spildes den ikke i
annet, så gjør den det sikkert i tredje. Her holdt den sig. For
hovedbolet var skogene samme rigdomskilde idag som for tre
hundre år siden.

Gjænnem ætten gik en arvet trang til at rejse. Gårdens bibliotek
hadde flere rejsebeskrivelser æn bøker om noget annet æmne, og
de øktes bestandig. Allerede barnene lå på rejse; det vil sige, de
gjorde op planer efter bøker, illustrationer og karter. De lekte
rejse på bordene. De drog fra den ene by, bygd op av farvede
papirhus, over til de andre av samme slags. De skjøv frem skib,
som også var av malt papir, og som førte bønner, kaffe, salt og
træpinner. Ute på viken rodde de, sejlte og svømte de over fra
landgangen til holmen. Det var fra Europa til Amerika, fra Japan
til Ceylon. Eller de gik over hejerne, d. v. s. over
Cordillererfjællene frem til de aller mærkeligste indianerbyer.

Ikke før blev de voksne, så måtte de på utfærd; den begynte
helst med en rejse til de hollanske frænder. Således kom en
mann derhen for omtrent to hundre år siden, som visstnok straks
rejste videre med en hollandsk ostindiefarer, men vændte tilbake
til Amsterdam med lyst på at bli bygmester og ingeniør, hvad
dengang gik i ett. Han utmærket sig, og blev senere kallt til
Kjøbenhavn som lærer i sit fag. Der gik han over i hæren, og blev
tilsist ingeniørgeneral. Ved arv og arbejde hadde han samlet sig
formue, tok avsked og bosatte sig på Krogskogen, den han kjøpte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0453.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free