- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
494

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hjæmme

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

494 MARY

Dertil kom daglængden. For hvært døgn blev natten kortere, til-
sist ingen. De sejlte frem i bare lys, og det beruste. De blev
ikke trætte. De drak, de danset, de sang; tilsist var de alle stemt
sammen. De foreslog ting som ellers hadde syntes umulige; her
passet det in i landskapets villhed, i lysets rus. En dag Mary i
stærk blæst hadde mistet sin hat, hoppet to kavalerer overbord
efter den. Den ene var naturligvis Jørgen Thiis. Sindenes spæn-
ning var højt over hværdagens. En og annen gik træt; de sov
rundt i dager og nætter. Men de fleste holdt ut, i alle fall så
længe det gik fremover. Blant dem Mary.

Jørgen Thiis hadde ved sin ærbødige fasthed tvunget frem at
alle behandlet henne mere eller mindre som han selv. Ej heller
intraf det minste som forstyrret dette. Hvad som især skylltes
hennes egen højt opøvde form med alle dens årvåkne hensyn.

Da de steg fra borde, og gik over til kystbåten igjæn, var det
av oprigtig taknemlighed at hun bad Jørgen Thiis følge med hjæm
til Krogskogen. Jeg kan ikke slutte av med én gang,“ sa hun.

Og der blev han flere dager. Alt fant han der skjønt og kose-
ligt. Den kunstsans han ejde, gik mest i det mindre; han sværmet
således for etnografiske snurrepiperier, og her var der nok av
dem. Værelserne og deres utstyr fallt så akkurat i hans smak.
Til fru Dawes, med hvem han hadde frisprog, betrodde han sig;
det lune, dæmpede stemte ham erotisk, sa han. Han fantaserte
på pianoet, lange stunder, atter og atter. Og det var altid i den
retning.

Mary behandlet han med samme ærbødighed på tomannshånd
som blant andre. Så længe hun hadde kjænt ham, hadde hun
ikke hørt ett eneste ord som kunde tages for inledning til et
frieri; ja ikke engang ett ord som kunde kalles inledning til in-
ledningen. Og det syntes hun om.

De strejfet sammen i skog og mark; de rodde sammen på
besøk til slægtninger. Han hadde nøklen til hennes badehus.
Han var der før nogen, annen var oppe. Ofte igjæn efter
deres turer.

Mary selv var blet omgjængeligere. Han bemærket det. ,Ja,“
svarte hun, „de unge mennesker her lever mere sammen, like-
som i en søskenkjæde, er derfor anderledes, friere, friskere. De
har smittet mig.“

Han skulde en morgen til byen, og Mary fulgte med. Hun
vilde besøke onkel Klaus, hans plejefar. Hun hadde ikke set
ham siden hun kom hjæm.

Han sat innerst inne i en røksky som en edderkop bak sit grå
garn. Han sprang op, da han så Mary stige in, skammet sig og
førte henne in til „storstuen“. Jørgen hadde forberedt Mary på

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0494.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free