- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
506

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hjæmme

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

506 MARY

så sig om; hun sat i sin store stol. Sagte, ydmygt kom han frem
og satte det ene knæ på gulvet, idet han la ansigtet i sine hænder.
Der var intet i det som støtte henne. Han var stærkt bevæget.
Hun så ned på hans smukke hode med det bløte hår. Hun
dvælte ved hans lange musikfingrer. Noget fint ved ham forsonte.
Men dette sentimentale! „Skal jeg rejse?“ var det eneste han sa.
Hun væntet litt, så svarte hun: „Ja.“ Ganske sagte. Han lot
hænderne falle, tok hennes højre hånd og trykket sine læber mot
den, langt, men ærbødig. Rejste sig og gik.

Under kyssen, så ærbødig den var, rislet en oprivende fornem-
melse gjænnem hennes legeme. Av den hun før følte, da han
kysste og kysste, så hun var nær ved avmagt. Hun blev for-
undret sittende. Længe efter han var gåt. Hun tænkte atter
deres kamp igjænnem i det minste, og sittret. „Hvorfor er jeg
ikke vred på ham?“

Så banket det igjæn. Det var piken fra fru Dawes, som spurte
om hun vilde komme derin. „Du lot ham rejse, barn?“ Fru
Dawes var mer æn bedrøvet. Hun løftet sig i sæte av iver og
lænet sig på den ene arm. Hennes kappe sat skjævt over de
grå, korte hår, den fete hals var rødere æn vanligt, som hadde
hun hat det for varmt. „Hvorfor lot du ham rejse?“ gjæntok hun.
„Det var ham som vilde.“ — „Kan du si sådant, barn? Han
var jo herinne og klaget. Han vilde heller bli æn han vilde leve!
Du har ikke forstand på det. Du gjør jo aldrig annet æn for-
nægte ham. Og torturere ham.“ Hun la sig bakover igjæn, helt
opgit. Ordet „torturere“ gjorde et forbigående komisk intryk; men
Mary hadde selv en følelse av at hun burde ha talt med ham,
før hun lot ham gå. Gå skulde han.

Der kom nokså vanskelige dager. Anders Krog blev dårligere
ved et vejromslag, og der var diætbesvær. Han hadde mere ondt
for at uttrykke sig. Mary var meget hos ham; da var hans øjne
om henne og efter henne, så det næsten gjorde henne rædd.

Fru Dawes sendte små sedler in til ham. Sit skriveri måtte
hun fortsætte også i sengen. Han så længe på Mary, hvær gang
disse sedler kom. Så gjættet hun jo hvad de handlet om.

En dag sa fru Dawes til henne: „Du overvurderer dig, når du
tror du kan leve her alene med os.“ — „Hvad mener du?“ —
„At så træt du kan være av selskapslivet om våren — når høsten
kommer, drar det. Du er for vant til det.“ —

Mary svarte intet den gang; men nogen dager senere — vejret
hadde længe været surt, hun hadde ikke været ute — sa hun til
fru Dawes: „Du kan ha ret i det, at det liv vi har levd sammen
i alle disse år, har dype røtter i mig.“ — „Å, dypere æn du selv
vet, barn!“ — „Men hvad vil du jeg skal gjøre? Jeg kan ikke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0506.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free