- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
50

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det flager i byen og på havnen - III. En tale - I. En detronisering

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

50 DET FLAGER I BYEN OG PÅ HAVNEN

Og denne hans første store krig i værden, den for at beholde
morsmælken, hadde ingen hældig inflydelse; for fra den tid av
vilde han ænnu værre æn før skrike sig til alt. Tomasine var et
stærkt, tålmodigt menneske; men han fik henne både mager og
nervøs. Hun tænkte: det går vel over, når han blir større, og
væntet til han blev årsgammel, og væntet ænda; men jo flere
kræfter han fik, jo ihærdigere skrek han.

Så måtte der vælges en bestemt fremgangsmåte. Professor-
bøkerne slog ikke til her; eller hun hadde ikke forståt dem. Hun
spurte da erfarne folk, og fik det råd idelig at adsprede ham. Det
gik en stund; han tidde, når han så noget nyt; men det samme
op igjæn vilde han ikke se mer æn i det højeste to ganger;
glæmte hun det, da blev han så rasende at ikke engang noget
splitternyt kunde stanse ham.

Så rådde en annen henne til at la ungen skrike — skrike, så
meget han lystet. Evige magter, hvor han ræmjet! Om han hadde
været valgt til repræsentant for al den jammer og fortræd som
var i byen, kunde han ikke ha gjort det bedre. Nej, tænkte To-
masine, dette piner bare livet av både gutten og mig. Slog så
om til akkurat det motsatte; hun la sig på at gjætte hans tanker,
længe før han fik dem, og føjde ham i alt. Det hjalp; — men
gjættet hun fejl, da nyttet det ikke engang at gjætte rigtig siden.
Den moderlige undersåt og slavinne kom da snart så langt i sin
nød og fortvilelse som mange før henne, at hun besluttet at gjøre
oprør. Den lille despot måtte støtes fra tronen. Revolutionen
brøt ut med 6 — seks — klaps på hans nådes noksagt. Alle en
inbyrdes krigs rædsler viste sig straks; men andre seks, syv, otte,
intil tolv, fulgte efter. At opgi magten før livet er en svær ting,
selv for en ikke toårs tyran, så kampen hadde varet i flere timer,
før — han gav sig? nej, det gjorde han aldeles ikke; men —
han sovnet.

Så medtat var Tomasine blet av måneders uro, skræk og natte-
våk og nu av kampen, at hun skalv og svedte. Hun stod over
hans søvn som David siges at ha ståt over Sauls; hun hadde
ondt av den fallne storhed. Hun hørte ham ligge og hikke i sin
hjælpeløshed; hun så de siste tårer tørre på kinnet, hans buttede
hænder rykke, hans tynne hodehud bevæges, hvem skulde være
god mot ham, når ikke hun? Hvor længtes hun ikke efter at se
ham vågne, for rigtig at vise ham sit aller blideste ansigt og få
kjæle for ham og få gå igjænnem med ham alle de små kunster
som henrykker enhvær mor. Især længtes hun efter at få ham
til at spisse munnen ut til kyss. Når han gjorde det, var han
uimotståelig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0050.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free