- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
56

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det flager i byen og på havnen - III. En tale - II. Pa „bærget“

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

men også med tak av kvælvte båter over bordvægger eller mur-
lag. Små have-remser snodde sig overalt, ofte på de umuligste
steder, hvor de var så tynne at knapt to næper stod side om side.
En stram stank av allehånde, undertiden behagelig dæmpet av
tjærelugt, hvilte over bærget, før den steg og delte sig som fet
offerlugt i søndagens himmel — alt efter tilværelsens lejlighed på
disse kanter av værden.

Sjauen av Ungerne nede ved sjøen ringte som et jævnt klokke-
kim, nu og da gjænnemhvint av et gnæll; en hane gol, en skibs-
hund inne på havnen kunde gjø ad en forbiroende båt og få svar
av en annen lodden kammerat, som rejste på sig heroppe. Ellers
var det aldeles stillt; de hørte bare sine egne skridt knaskre på
stenen, og da de kom højere op, tillike et illsket barneskrik.
Tomasine så ut over øerne og sundene helt ut i havet; blankt og
stillt og højt under loftet. I bygaterne en enkelt spaserende og
somme steder små barneklynger; men det var for langt borte til
at nogen lyd fra dem kunde trænge igjænnem deres dernede fra.
Til højre Godset, som nætop sendte den første røksøjle op fra
kjøkkenskorstenen. Her rundt om henne røk længst alle skor-
stenene; i byen begynte også så småt en og annen.

Dagen var varm; de strævde og svedte i bærgskråningen, og
hun tænkte på dem som efter strængt arbejd hvær kvæll skulde
gå disse tyve eller tredive trappehøjder, ja kanske halvhundre, op
til kvællsmaten og vedhuggingen og sengen.

Hun møtte ikke et menneske; men hun så nogen, mest gamle
mænn, sitte utenfor døren med sin pipe; arbejderne sov vel før
middagsmaten søndag; kvinnfolkene stod ved skorstenen. Hist og
her såes dog en ledig jænte sitte på en trap og snakke med en
annen, som vel var kommet over for at enes om kvællsmoro. Og
så kunde det være en ung sjøgut, som med pipen i munnen og
næverne i lommen hang op efter væggen, snakkende med en
jænte som stod beskeden foran. Litt over midtvejs støtte hun
på et lag av gutter og jænter, mest halvvokstringer, der lå eller
sat omkring en stor stenhælle. Ingen støj, ikke engang tale; hun
visste ikke av dem før hun stod like ved. Midt i den værste
stanken lå de; men det lot ikke til at trykke dem. Hvad kunde
de dog bestille på? Intet røbet det. Hun spurte dem om vejen.
Nogen lettet litt på sig; en enkelt ældre svarte og pekte op på
et rødt hus med hvitmalte vindusrammer. Hun hadde nætop
pusset brillerne og så huset; men hun så også tydelig på alles
miner at hvær én kjænte henne, og hvær én skjønte hvad nætop
hun vilde hos mor Støa. Men ikke én sa noget; dog hørte hun
litt fnis og tisk, da hun var gåt videre. Hun spurte Berg hvad
de vel kunde drive på med, siden de var så stille, og han trodde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0056.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free