- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
57

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det flager i byen og på havnen - III. En tale - II. Pa „bærget“

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

nok at gutterne spilte kort, og at jænterne så på. Men det var
midt under prækenen søndagen, så de gjæmte kortene unda,
mens fremmede gik forbi. Hun kom i tanker på forskjellen
mellem arbejdsfolket i en liten norsk by og en stor by i utlandet,
og drev oppi en del minner. Men noget sysselsatte henne ved
siden av dette; noget som ikke var behageligt; det vilde ikke av-
lade; — kjære, hvad var det? Jo, det var dette illske barneskrik
der oppe i bakken. Nu da hun var kommet nærmere intil, kjænte
hun det; det førte smærte med sig; det var jo hennes søns gamle
niskrik! Se, det var det!

I den grad det samme i stemmefarve, i lag, i energi, at det
pinte og stak; det var dog vel ikke hans søster som lå deroppe
og bæljet mot henne?

Varm var hun før, og nu blev hun som en glo. Noget av den
gamle rædsel fik straks tak i henne; forvirrede tanker fra før,
fra kampene med hennes gut ... „Men, frue, De går for fort!“
Andreas Berg ropte det nede i bakken.

Hun så ham næsten ikke; brillerne hadde løpet fulle; hun tok
dem nu av, tørret sig og dem, pustet ut og måtte le. Berg kom
langsomt opover. Barneskriket vedblev imidlertid; men nu hun
hadde fåt sin fornuft igjæn, sanste hun at det kom fra højre,
mens hun så Marit Støens hus, det røde hus med hvite vindus-
rammer, næsten like foran sig i bakken til venstre; det var
det største heroppe, og hadde jo været synt henne; hun kunde
ikke ta fejl. Hun følte sig rent let, da hun gik i vej mot det.

De kunde ikke komme like på det; men måtte gjøre en sving
og komme tilbake langs Marit Støens havegjærde, som også var
malt, skjønt rigtignok noget længe siden. Husets to vinduer vændte
ut mot haven; de hadde her en stor utsigt. Men husets dør var
på ændevæggen mot venstre; utenfor den var bygd et bislag,
hvortil et par trappetrin.

Ganske stillt inne og ute; men ungejubelen nedenfra og barne-
sinnet bortenfra møttes her i luften. Haven de gik langs med,
var den største de hadde set på bærget. Egentlig hvad man kaller
„velstelt“, var hverken den eller huset; men her var hyggeligt,
eller hvad man skulde kalle det. .. . Tomasine fant ikke straks
det rette ord; for nu så hun et barn med mørkt hår og friske
forundrede øjne, som nætop rejste sig fra dørstokken med noget
i fanget, som hun slap, for at pile in i stuen. Straks efter viste
sig en ældre, høj kvinne med mørkt hår, som ænnu ikke var
flidd, og et vakkert, kvikt ansigt, som ænnu ikke var vasket.
Konen kjænte straks Tomasine, som nu steg op ad trappen og
in i bislaget. Konen smilte. „Kommer den frua til os da?“
sa hun.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0057.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free