Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det flager i byen og på havnen - III. En tale - V. Talen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DET FLAGER I BYEN OG PÅ HAVNEN 95
klassen? — Åsså du da? Mener du inte je kjænner dig? Datter
te Nils Hansen; mor di va her. Hu skulde rekti ha set dig
under sejlet! Ja, far din åsså! Det er noe te forskjel på dig å
den søstera di, Augusta! Hu bar sig altid at som folk, hu. —Ja,
bare rejs dere! Nå går je in å sier det te frua.“
Han var ikke ute av døren før de sprang i vejret. Gud, hvor
de så ut! På klærne, håret og i ansigtet — især i ansigtet; om-
trent som små barn der har grått og med skidne hænder gnidd
tårerne utover øjenhulingerne og kinnerne.
Det kom av, at blant alt det redskap som her lå, var de blet
smussige på hænderne, og hadde dog måttet tørre sveden, som
silte og svidde i øjnene. Og som de var lemstre og elendige!
Skjønt de hadde hat god lejlighed til at lage sig bekvem plass,
hadde de ligget så altfor længe i samme stilling; minst én time
før det begynte, var de under sejlet, og aldrig trygge.
Den ene gråt og skjændte på den andre, som Io; men da de
fik se rigtig på hværandre, og fik det forklaret for hværandre
hvorledes de så ut, brast de begge i voldsom latter og styrtet in
i det lille rum ved den andre ænde av bygningen, hvor de visste
der var toiletsaker. Og derfra skulde de over til pensjonisterne
for at fortælle. For det var ikke på egne vegne alene at de lå
under sejlet i to timer; nej, de var utvalgt til det av den øverste
klasse; de hadde alle været med og dradd over dem sejlet.
De hadde hat mat med sig; drikke også, øl. Men de hadde
sat det i sig, længe før det begynte.
Derover hos pensjonisterne var øverste klasse forsamlet; der
væntet de. Hvad bare forældre skulde vite, det måtte jo være
noget rent aparte.
Og nu visste disse to det! De hadde næppe tid til at gni av sig
det værste, til at kjæmme sig såvidt at de kunde springe skam-
løse over gården. Men hvor meget de skyndte sig — de andres
utålmod kom dem i forkjøpet. Der stormet klassen over gården
mot gymnastikken; de hadde sittet og væntet på at få se Andreas
Berg lukke og forsvinde; det siste hadde han git sig tid med;
men ændelig gik han in i kjøkkenet.
De to var blet utvalgt for sin stærke hukommelses skyll, og
det utrolige hændte, at de omtrent husket hele talen; i hvært fall
bestandig de vændinger som tok mest, som var best sagt, som
var nyest!
Og hadde Tomas Rendalen talt for en forsamling som var utak-
nemlig — her var en som var taknemlig. Unge piker ælsker mot;
når de slipper at stille sig selv frem, er de glødende. Hun, den
blonde, høje, tynne med de store øjnene, amtmannens datter, se
på henne! Hun hadde morens fugleansigt; men istedenfor som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>