- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
106

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det flager i byen og på havnen - IV. Generalstaben - I. En stor tale og en liten by

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

106 DET FLAGER I BYEN OG PÅ HAVNEN

være i fred; onde blik og truende hentydninger nådde ham. Da
han steg i båten, blev tauget kastet således loss at det slog hatten
av ham og overstænket ham — naturligvis av vanvare.

Man forstod hvorfor han var kommet derned med vogn; det
måtte være for at hænte byens nye dydsvogter, den amerikanske
læge-miss. Det engelske dampskibs svære baug stod nætop like
på; man opsatte sin egen avrejse, til man hadde fåt set miss’en.
Der fik Rendalen henne og hennes tøj ombord i båten; hun var
eneste passager. Man måtte se noget så mærkeligt.

Og så var det et barn! Et lite tynnt, vævert fruentimmer, som
avslog al hjælp, da hun sprang op; hun var straks nede ad
trappen igjæn, fordi folkene i båten snudde op ned på en kasse
for henne, og hun kunde ikke forklare sig på Norsk; hun kom
fort op igjæn med den — så hen til vognen, så op i vognen, en,
to, tre, let, smilende. Men da hun først sat der, så hun med for-
undring bakover på denne tunge, mistænksomme mængde; et langt
forskende blik av et par store øjne gled utover. Rendalen gav
imidlertid besked om tøjet, og ordnet noget ved tømmerne, før
han steg op.

Den tid brukte disse kvindelige lægeøjne. De hadde fåt en klar,
kold iagttagelsesstyrke; de svævde ikke længer omkring, men tok
ut nogen ansigter hist og her i ungdomsflokken, hurtig, sikkert.
De som fik blikket, følte det in i hjærtet. Og der var ingen av
alle de to hundre unge mænn på bryggen som tvilte på at de
øjne kunde opdage et og annet.

Noget længer hen i skipperkrigen, nemlig like mot feriernes
slutning, spredte sig over byen at den ælskelige Emilie Engel, alle
de fattiges ven, alle menneskers ven, var opgit av lægerne.

Fru Rendalen hadde til alt det annet hat stigende samvittigheds-
nag for fru Engel; — nu traf etterretningen henne som et svime-
slag. Av alle skolens elever hadde — like siden Augusta Hansen
— ingen været som Emilie Engel; så vakker, så forstandig og god.
Til fru Rendalen hadde hun sluttet sig som til en mor, hadde
også git henne (og alene henne) sin fortrolighed, da hun blev
ulykkelig — ulykkelig, fordi hun ælsket den som bedrog henne.
Hele byen hadde længe kjænt hvad hun først fik vite i de siste
år. Det var Emilies lidelse mer æn noget annet som hadde gjort
fru Rendalen så glad over at Tomas „tok alt med“, som hun
kallte det.

Og nu?

Hverken hun eller Tomas var i et øjebliks tvil om, at alle vilde
lægge det ut så at Tomas Rendalen ved sin råhed hadde dræpt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0106.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free