- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
116

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det flager i byen og på havnen - IV. Generalstaben - II. Generalstaben

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

fant det besynderligt at de to ikke før hadde opdaget hvær-
andre.

Så intraf det at Millas mor blev opgit av lægerne; da blev lille
Annas kræfter overnaturlige; hun våket hos den syke sammen
med sin veninne; læste, sang, bad; ti fru Engel måtte og skulde
reddes! Doktoren kunde ikke frælse henne, men bønnen; — hvor
sikker hun var, hvor henrykt!

Og da så fru Engel allikevel døde, hadde hun i bokstavelig for-
stand gjærne git sit liv for datteren. I og for sig var det henne
så skjønt at se den rike arving, omringet av alle livets bekvem-
meligheder, tryglende på knæ for Jesus. Og nu da bønnerne
ikke hadde strukket til, og hun ænda trodde, ja midt i sin utrøste-
lighed allikevel med henne takket Gud, ganske underkastet — da
tvinnet den lille Anna inne i sin sjæl et forbund sammen med
henne, som ikke engang døden skulde rive over.

Milla begynte på skolen igjæn en tre ukers tid senere æn de
andre; hun satte sig hos Anna Rogne; med henne kom hun også
næsten hvær dag kjørende; henne tok hun op i vognen til sig
igjæn; hun bodde nemlig ænnu på landet, og Anna var for det
meste hos henne.

Det vakte opsigt, da hun kom. Hennes sørgekjole gjorde henne
fortryllende; hennes bleke åsyn og dæmpede væsen passte in i
den, som matt sølvarbejde i fløjel. Den stille blidhed hvormed
hun møtte alle, også Noras ildtilbedere, vant hensynsfull venlig-
hed; det var som alt i halvannen dag bare var stille sørgefæst
for Milla.

Men der var kommet et par nye øjne at se på, en ny rygg,
en ny hals, nye armer på bænken like foran henne. En ny røst,
nye bevægelser og — hos Milla kom det ikke sist — en ny kjole.
Især når den nye hat og den nye kåpe kom til, var her et farve-
valg dristigere, et snitt finere, en detalj rikere æn hun ænnu hadde
set hos nogen.

Hun visste hvem denne nye var — datter av overtoldbetjent
Holm fra Bergen, han med det brune ansigt, de store mørke øjne
og det kridhvite krøllete hår, en underlig sky mann — som drak,
drak, så det var av overbærenhed at han blev i embedet; han
hadde ti barn!

Tora var den ældste, og hadde fra sit tolvte år været opdraget
dels i England, dels i Frankrike, hos en onkel, som var skibs-
mægler først i det ene, så i det andre land. Nu var han død,
og hadde efterlatt plejedatteren en liten livrente. Alt dette visste
Milla. Så hadde Anna lejlighedsvis også fortalt at Tora Holm
var vakker.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free